Priselastisiteter for etterspørsel etter energi i norsk industri: En empirisk analyse

Abstract

På oppdrag fra Enova er det i denne oppgaven gjort analyser av priselastisiteter av etterspørsel etter energi i ulike deler av industrien. Hensikten med analysen er å skape et bilde over ulikheter som eksisterer og å forsøke å se hvor det finnes potensiale for bruk av politiske virkemidler. Norsk industri er i oppgaven delt inn i fem grupper etter årlig gjennomsnittlig energibruk. Det er brukt paneldata for å kunne estimere de ulike gruppenes priselastisitet for etterspørsel etter energi. Den økonometriske modellen som estimeres er utledet på bakgrunn av en nyklassisk produksjonsteoretisk etterspørselsfunksjon der bedriften velger den kostnadsminimerende sammensetningen av innsatsfaktorer. Den økonometriske modelleringen som er gjort forklarer variasjonen i den avhengige variabelen, etterspørsel etter energi. I likhet med andre studier (Bernt og Wood, 1975) antas bedriftens tilgjengelige innsatsfaktorer å være energi, arbeidskraft, kapitalutstyr og vareinnsats, og prisen på de respektive innsatsfaktorene inngår som forklaringsvariabler i den økonometriske modellen. Data for pris på kapitalutstyr og vareinnsats er på det næringsgrunnlaget som er valgt ikke tilgjengelig, og dette er løst ved å bruke et fullt sett av årsdummyer for å ivareta variasjon i tidsdimensjonen som er lik for alle panelenhetene. Mistanke om uobserverbar heterogenitet mellom enhetene motiverer til å bruke fixed-effects-estimator i alle estimeringene som foretas.

Det er utført statiske og dynamiske modelleringer da det antas at tilpasningen fra industriens side kan være treg i overgangen til ny faktortilpasning. De statiske modelleringene viser at gruppe 4 har den klart mest elastiske etterspørselen, og egenpriselastisiteten ligger på -1.86. Den minst elastiske etterspørselen finnes i gruppe 3 hvor egenpriselastisiteten er -0.67. I dynamiske modelleringer oppleves utfordringer med forutsetningene som er satt for forventningsrette resultater ved OLS. Det bevises at den laggede endogene variabelen er korrelert med restleddet. Dette løses ved å bruke en IV-metode foreslått av Anderson og Hsiao (1981), og en GMM-estimering foreslått av Arellano og Bond (1991). Av estimeringsresultatene observeres at gruppen med høyst energiforbruk er en problematisk gruppe hvor resultatene er svært sprikende ved ulike estimeringsprosedyrer. Resultater i de resterende gruppene viser like trender, og i alle estimeringer har gruppe 4 den mest elastiske etterspørselen mens gruppe 2 og 3 ser generelt ut til å ha en uelastisk etterspørsel som ligger i intervallet [-0.5, 1].