Samfunnsansvar og miljø ved St. Olavs hospital

Abstract

Samfunnsansvar og miljø er to stadig mer aktuelle begrep både i offentlig og privat sektor. I stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk kan vi lese at det ligger særlige forventninger til offentlig sektor om å gå foran som en miljø- og klimabevisst sektor. Samfunnsansvar handler om at samfunnspåvirkningen til bedriftene skal være så positiv som mulig, og at selskaper dermed må ta hensyn utover selskapets resultater. Frode Nyeng viser at samfunnsansvaret består av krav fra tre ulike hold; økonomien, miljøet og sosiale forhold, også kalt den triple bunnlinjen (Nyeng, 2011, s. 208). Tidligere forskning viser også at hvordan virksomheter ivaretar samfunnsansvar kan påvirke deres omdømme. Vi har med bakgrunn av dette valgt å undersøke Midt-Norges største offentlige organisasjon, St. Olavs hospital. Formålet med oppgaven er å få svar på problemstillingen: “Hvordan forstår ledere ved St. Olavs hospital sykehusets samfunnsansvar, og hvordan ivaretar de miljømål?”. Problemstillingen blir besvart gjennom tre forskningsspørsmål som ble brukt som utgangspunkt i vår intervjuguide. Oppgaven belyser også teori om samfunnsansvar, omdømme, ledelse og motivasjon. Vi har innhentet data ved å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse. Vi har både gjennomført en dokumentundersøkelse, og hatt flere individuelle intervju med ledere ved St. Olavs hospital. Vi har konsentrert oss om ledere innad i en klinikk i sykehuset, i tillegg til en HMS-rådgiver.

Våre funn viser blant annet at lederne først og fremst forbinder sykehusets samfunnsansvar med god pasientbehandling. Utover dette hadde lederne ulik oppfattelse av hva dette ansvaret innebærer. Vi fant også ut av at til tross for sykehusets miljøpolicy; «miljøbevisst i fremragende behandling» var alle lederne usikre på sykehusets overordnede miljømål. Likevel oppfattet vi at det miljømessige samfunnsansvaret til en viss grad blir ivaretatt ved ulike tiltak i avdelingene, men at mangel på tid og ressurser gjør det utfordrende å prioritere dette i større grad. Vi så også en tendens til at dersom lederne selv var miljøbevisste, og inkluderte de ansatte og nøkkelpersoner i beslutningsprosesser, økte miljøengasjementet blant de ansatte.

Corporate Social Responsibility (CSR) and corporate reputation are concepts with increased attention, due to a national and international focus on environmental changes. According to the Norwegian government, it is expected that public organizations take the lead as environmentally and climate conscious. The overall social impact of the companies will have a positive impact on the society. Nyeng (2011, p. 208) says that CSR consists of requirements from three different aspects: the economy, the environment, and social conditions, commonly known as the “Triple Bottom-Line”. Science has proven that organizations that safeguard CSR can affect the corporate reputation by influencing the perceptions of the environment. Based on this information, we have chosen to investigate Central Norway’s largest public corporation. The purpose of the assignment is to answer the question: “How do managers at St. Olavs hospital understand the hospital’s social responsibility, and how do they meet the environmental requirements?” The problem is answered through three research questions. The research questions were used as a starting point in our interview guide. In our assignments we have chosen to shed a light on the theory of CSR, corporate reputations, leadership, and motivation. Our assignment contains a qualitative method of investigation where we interviewed a group of managers in one clinic at the hospital, as well as one candidate from the HR-department. Our findings prove, among other things, that the managers first and foremost associate the hospital's CSR with good patient care. However, they had different perceptions to what this responsibility entails. We found despite the hospital's environmental policy; “environmentally conscious in excellent care”, that none of the managers could address St. Olavs hospitals overall environmental goals. Nevertheless, the environmental responsibility is to a certain extent maintained by various measures in the departments. Lack of time and resources makes it challenging to prioritize this to a greater extent. We found that managers with personal environmental consciousness, included their employees in the decision-making processes. These departments had more focus on maintaining the hospital's environmental goals compared to managers that were not environmentally conscious.