Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjarne Strøm
dc.contributor.authorOmre Storm Wilhelm
dc.date.accessioned2020-08-16T16:04:55Z
dc.date.available2020-08-16T16:04:55Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2672514
dc.description.abstractSosial mobilitet er et begrep som skaper heftig debatt og er ikke minst et interessefelt som fanger bredt. Temaet står som et bakteppe for oppgavens kjerne, til tross for at oppgaven nærmere bestemt vil se på innvandring og leseferdigheter. Det er derfor nødvendig å vie noe plass til en oppklaring av konseptet. Hva er egentlig sosial mobilitet, og kanskje enda viktigere for oppgaven: når starter prosessen som avgjør generasjonsmobilitet? Oppgaven vil benytte tenketanken Civitas forståelse av konseptet (Fasting, 2016). Civita omtaler sosial mobilitet på følgende måte: I notatet ser vi på sosial mobilitet mellom generasjoner, det vil si forholdet mellom ens foreldres sosioøkonomiske status og ens egne resultater. I et land med høy sosial mobilitet vil foreldrenes utdanningsnivå og inntekt ha liten betydning for hvordan barna presterer. I praksis betyr dette at barn av foreldre med lite utdanning og lav inntekt, likevel har gode sjanser til selv å ta lang utdanning og få høy inntekt Videre peker Civita notatet på organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sitt funn som peker på at utdanningssystemet kan innvirke på et lands grad av generasjonsmobilitet, notatet peker på leseferdigheter som en viktig faktor for skoleprestasjoner. Civita presiserer avslutningsvis at innvandrerbakgrunn utgjør en risikofaktor for svakere prestasjoner, men at generasjonsmobiliteten på dette området også er relativt robust. Notatet antyder følgelig at vesentlige tiltak for å lykkes med generasjonsmobilitet vil være å tilrettelegge undervisning for fremmedspråklige (Fasting, 2016). Det er nærmere bestemt dette området oppgaven ønsker å belyse og står følgelig som problemstillingens kjerne: Hvordan påvirker innvandrerstatus skoleprestasjoner og har innvandrerstatus forskjellig effekt på skoleprestasjonene i Sverige og Norge? Mer spesifikt vil hensikten være å undersøke effekten av innvandrerstatus på elevers leseferdigheter sammenlignet med den etniske svenske og norske elever, for deretter undersøke kjønnseffekt på andregenerasjon innvandreres skoleprestasjoner. Sverige velges som sammenligningsgrunnlag siden det for Norge vil være naturlig å sammenligne seg med Sverige på dette området.
dc.publisherNTNU
dc.titleInnvandring og skoleprestasjoner: et komparativt studie mellom Norge og Sverige
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel