Nakent objekt? – En kunsthistorisk analyse av den formale fremforhandlingen av forholdet mellom subjekt og objekt i Joan Semmels Pink Fingertips (1977)

Abstract

I denne oppgaven undersøkes fremstillingen av kvinnelig nakenhet i kunst, med et utgangspunkt i Joan Semmels verk Pink Fingertips fra 1977. Problemstillingen lyder følgende: «Hvilke formale virkemidler blir brukt i Pink Fingertips for å utydeliggjøre grensen mellom subjekt og objekt? Og kan Joan Semmels identifisering som kvinne ha en innvirkning på denne fremforhandlingen av forholdet mellom subjekt og objekt innen fremstillinger av kvinnelig nakenhet?» Denne problemstillingen blir undersøkt gjennom en formalanalyse knyttet opp mot feministisk kunstteori. Her fremkommer det at spesielt verkets vinkel fra kunstnerens eget perspektiv fremstår som viktig i prosessen for å utydeliggjøre grensen mellom subjekt og objekt. Dette på grunn av vinkelens fordreiende effekt og evne til å inkludere betrakteren som en del av verket. Det konkluderes videre med at det er vanskelig å unngå risikoen for objektivisering når man fremstiller kvinnelig nakenhet, men det er ikke nødvendigvis avvergelsen av alle enkelttilfeller av seksuell objektivisering som er målet. Seksuell objektivisering må heller sees på som et større bilde, hvor utydeliggjørelsen av grensen mellom subjekt og objekt, samt at kvinners deltakelse i fremstillingen av kvinnelig nakenhet er med på å skape et fremtidig nøytralt blikk gjennom å ta tilbake makten over fremstillingen.

This thesis examines the female nude, based on Joan Semmel's painting Pink Fingertips from 1977. The research problem is as follows: «What formal tools are used in Pink Fingertips to obscure the barrier between subject and object? And can Joan Semmel's identification as a woman have an impact on this negotiation of the relationship between subject and object within the female nude?» This problem is explored through a formal analysis linked to feminist art theory. Here it becomes clear that the painting’s angle from the artist’s own perspective appears as particularly important in this process of obscuring the barrier between subject and object. This because of the angle’s distorting effects and ability to immersive the viewer as part of the artwork. It is further concluded that the risk of objectification when depicting female nudity is hard to avoid, but it is not necessarily the complete termination of all individual cases of sexual objectification that is the goal. Rather, sexual objectification must be viewed as a larger picture, where obscuring the barrier between subject and object, and the fact that women's participation in the portrayal of female nudity, helps to create a future neutral look by taking back the power over the representation of the female nude.