Virtuell Virkelighetsteknologi og Sosial Angst
Abstract
Hensikt Hensikten med denne litteraturstudien er å se på hvordan Virtual Reality (VR)-teknologi kan brukes i eksponeringsterapi for mennesker med sosial angst. Felles for de med sosial angst og andre angstlidelser er at lidelsen utvikler seg til unngåelsesatferd som påvirker deltagelse ved at man unngår situasjoner som trigger angsten, og kan føre til aktivitetstap. Det tar ofte lang tid før man oppsøker hjelp, og angstlidelsen sammen med depresjon topper statistikken av tapte arbeidsår og høyt sykefravær. VR- teknologi er med på å skape en virtuell verden for å eksponere seg i trygge omgivelser før man går over til å eksponere seg i den virkelige situasjonen.
MetodeBacheloroppgaven er en litteraturstudie og Scoping Review (kunnskapsoppsummering) har blitt anvendt som metode for å finne vitenskapelige artikler. Videre ble innholdsanalyse brukt for å analysere artiklene etter tema.
Resultat Studiene viser at bruk av VR-teknologi i eksponeringsterapi kan bidra til å redusere symptomer og at eksponering i en virtuell verden viser seg å være realistisk nok for å kunne trigge frem angsten. Studiene som tok for seg kombinasjonsbehandling av VR og kognitiv behandling ga best resultat.
Konklusjon Ved å bruke VR-teknologi i eksponeringsterapi kan man kontrollere omgivelsene og gradvis øke eksponeringen i trygge omgivelser. VR i behandling er med på å redusere angst symptomene, og viser seg å være realistisk nok til å trigge angsten og få følelsen av tilstedeværelse i de virtuelle omgivelsene. Dette kan være med på å bidra til at aktiviteter enten opprettholdes eller gjenopptas, samt øke deltagelse i meningsfulle aktiviteter man tidligere har unngått på grunn av angsten. Forskning på dette området er ganske nytt, og den forskningen som er gjort er en god start på videre undersøkelser på området.
Nøkkelord: VR, sosial angst, eksponeringsterapi