SØVNMØNSTER OG LIVSKVALITET HOS HJEMMEBOENDE ELDRE (70+ år)
Abstract
Innledning: Andelen av eldre (60+ år) i Norge forventes å øke lineært med alderen de kommende tiårene. Søvnproblematikk forekommer hos en majoritet av eldre. De naturlige aldersendringene fører også til endringer innenfor fysiske-, psykologiske-, somatiske- og kognitive funksjonsområder. Alene eller kombinert påvirker disse endringene både generell helse og livskvalitet. Søvnproblematikk og livskvalitet er av den grunn to variabler man må ta høyde for når man vurderer helsestatus og funksjonsnivå hos eldre.
Metode: Denne studien er en tverrsnittstudie som tar i bruk t-test og kjikvadrattest for å analysere innsamlet data. Studien har tatt i bruk spørreskjema for å samle inn data. Disse skjemaene ble utfylt enten ved deltagelse på feltstasjonen i Innherredsveien 96, eller ved hjemmebesøk. Deltagerne fylte også ut ett spørreskjema før- og ett spørreskjema etter deltagelse. Disse spørreskjemaene var kjønnsspesifikke og bestod av spørsmål relatert til funksjonsnivå og hverdagslig fungering.
Resultat: Denne studien baserer seg på svar fra 1224 deltagere. Både kvinner og menn i aldersgruppen 70+ utgjør utvalget i studien. Antall timer søvn påvirker livskvaliteten. De som sover <7 timer per natt er mindre tilfreds (89,3%) enn de som sover ≥ 7 timer per natt (p = <0.001). De demografiske variablene inkludert i studien er utdanning, kjønn, bostatus og alder.
Konklusjon: Fokus på søvn og livskvalitet hos eldre er avgjørende i årene som kommer. Spesielt hos de som bor hjemme. Når andelen eldre øker vil det ha kliniske implikasjoner for både sykepleiere og samfunnet. Det er viktig å etterstrebe mer kunnskap og velfungerende tiltak for at eldre skal kunne leve hele livet. Introduction: A linear increase between age and the quantity of elderly (60+ years) is expected in the following decades. Sleep disturbances are present among a mojority. The age-related alterations change the functionality within physical-, psychological- somatic and cognitive domains. These changes will, alone or in combination, influence the general health and quality of life. Sleep disturbances and quality of life is therefore two crucial variables to consider when evaluating health status and functionality among the elderly.
Method: This study is a cross-sectional study where t-tests and chi-squared tests were used to analyse the data. Questionnaires have been used to gather data. The participants answered the questionnaires at the field station at Innherredsveien 96, or at home. The participants also completed different questionnaire before- and after participating in the study. These questionnaires were gender specific. They included questions related to both general functioning and functionality in daily life.
Result: This study is based on data from 1224 participants. Women and men in the age-group 70+ constitutes the sample. The number of hours slept does affect quality of life. The participants who sleep <7 hours per night are less satisfied (89,3%) than the participants who sleep ≥7 hours per night (p = <0.001). The demographic variables included in the study is education, sex, occupational status and age.
Conclusion: It is essential to evaluate the variables sleep and quality of life among the elderly in the years to come. Especially among the community-dwelling elderly. When the percentage of elderly increase, it will have clinical implications for both nurses and the society as a whole. It is important to strive for more knowledge and functional measures so the elderly are able to live life to the fullest.