Åndelige og eksistensielle behov hos pasienter med uhelbredelig - fra et sykepleierperspektiv

Abstract

Sammendrag

Introduksjon: Hvert år dør flere personer av kreftsykdommer. Lungekreft er den mest dødelige av disse kreftsykdommene. Ved alvorlig sykdom og død blir ofte eksistensielle og åndelige behov mer fremtredende for pasienten. Åndelige og eksistensielle behov er en viktig del av palliasjon og sykepleiens holistiske menneskesyn, men det blir nedprioritert i praksis. Hensikten med denne studien er å beskrive sykepleieres opplevelse av å ivareta åndelige og eksistensielle behov til pasienter med uhelbredelig lungekreft.

Metode: Kvalitativ metode hvor informantene fikk spørsmålene og svarte skriftlig. Utvalget bestod av fire sykepleiere fra en medisinsk avdeling på et sykehus som hadde pasienter med uhelbredelig lungekreft. I analyseprosessen ble det brukt meningskoding.

Resultat: Sykepleierne syntes generelt at det var vanskelig å snakke om åndelige og eksistensielle behov til pasienter med uhelbredelig lungekreft. Sykepleierne henviste også pasienten til andre profesjoner. De syntes allikevel det var et viktig tema, og det var oftest de selv som tok opp temaet. Faktorer som gjorde det utfordrende var organisatoriske faktorer og pasienter som var i en fornektende tilstand. Alle sykepleierne var enige om at hvis pasienten ikke ønsket å snakke om åndelige og eksistensielle behov måtte det respekteres. Sykepleierne hadde hatt lite om åndelige og eksistensielle behov i/under bachelorutdanningen i sykepleie. Sykepleierne hadde ikke fått opplæring i hvordan de skulle snakke om åndelige og eksistensielle behov med pasienter på sin arbeidsplass, men de hadde jevnlig refleksjonsgrupper hvor de kunne diskutere sammen med kollegaer.

Konklusjon: Resultatene fra denne studien kan tyde på at sykepleiere som jobber med pasienter med uhelbredelig lungekreft bør få mer opplæring i hvordan de skal snakke med pasienter om åndelige og eksistensielle behov. I tillegg bør temaet få større plass i bachelorutdanningen for sykepleie. Denne studien kan også implikasjoner for bedre bemanning og større tidsressurs for sykepleiere som jobber med denne pasientgruppen på sykehus.

Abstract

Introduction: Several people die from cancer every year. Lung cancer is the most deadly cancer disease. In severe illness and death, existential and spiritual needs often become more important to the patient. Existential and spiritual care is a important part of palliative and holistic care, but it`s frequently overlooked. The aim of this study is to describe nurses experiences with existential and spiritual care for patients with uncurable lung cancer in hospital.

Method: The design of this study is qualitative. Four nurses from a medical ward with patients with uncurable lung cancer participated in the study. The participants answered the questiones individually on paper. The data is analyzed using meaning coding.

Results: The nurses found it difficult to talk about spiritual and existential care to patients with incurable lung cancer, and they passed on the task to other professions. They nevertheless thought it was important, and it was most often themselves that raised the topic. Lack of time, insufficent staff and patients in a denial state wore challenging. The nurses respected if patients didn`t want to talk about spiritual and existential care. Spiritual and existential care played a little part in the bachelor`s program for nursing. The nurses had not been trained in how to adress spiritual and existential care to patients at work, but they had regular reflection groups where they could discuss with colleagues.

Conclusion: The results of this study may indicate that nurses working with patients with incurable lung cancer should receive more training on how to talk to patients about spiritual and existential care. The topic should also be given more attention in the bachelor's program for nursing. This study may also have implications for better staffing and time resources for nurses working with this patient group in hospitals.