Sykepleierens rolle for å fremme amming i Accra, Ghana

Abstract

Introduksjon: I Ghana opplever 35,6 % av barn en form for underernæring. Forskning viser til at det er høyere forekomst av underernæring blant barn som ikke blir ammet etter korrekte retningslinjer. Til tross for de mange fordelene ved amming ser man tendenser til at det ikke blir gjennomført riktig. Økt fokus på amming er nødvendig, og sykepleiere står gunstig plassert for å fremme dette. Artikkelen tar for seg hvordan sykepleiere kan veilede mødre for å fremme amming i Accra, Ghana.

Metode: Kvalitative observasjoner av sykepleiere ble utført i ulike helsefasiliteter som tilbyr helsehjelp til gravide kvinner og mødre i Accra. Utvalget bestod av sykepleiere samt kommende mødre, og mødre med barn under 5. Analyse av resultatene ble gjennomført etter inspirasjon fra metode av Graneheim og Lundman, som resulterte i kategorier og subkategorier.

Resultat: Syv observasjoner er inkludert i artikkelen. Sykepleierne fremmet amming ved både gruppeveiledning og en-til-en-veiledning. Funnene viser også til at det er et høyt kunnskapsnivå om amming blant sykepleiere fra utvalget, men at det forekom fravær av ammeveiledninger til tross for dette. I tillegg blir det lagt frem hvordan kort fødselspermisjon og ulike barrierer ved kommunikasjon oppleves som hinder for veiledningen.

Konklusjon: Sykepleiere har en nøkkelrolle i å veilede mødre om amming i Accra. Hvilken veiledningsform som er mest gunstig vil være avhengig av veiledningsinnholdet og konteksten til mor. For å sikre best veiledning for mødrene er det behov for økt tilrettelegging fra helsefasiliteter slik at sykepleiere kan prioritere ammeveiledning i arbeidshverdagen. Det er viktig at sykepleiere er bevisste på kulturelle betingelser, som barrierer ved kommunikasjon og stigmatisering rundt ammeproblematikk, slik at man gir best tilpasset sykepleie. Økt politisk fokus fra myndighetene er nødvendig for å sikre rettighetene til ammende kvinner i Ghana.

Introduction: In Ghana, 35,6% of children experience malnutrition. According to research there is a higher incidence of malnutrition in children whom are not breastfed according to appropriate guidelines. Although there are many benefits with breastfeeding, evidence suggests that exclusive breastfeeding is not implemented among women in Ghana. There is a need for increased knowledge about breastfeeding, and nurses have a key role in promoting this knowledge. This article discusses how nurses can promote breastfeeding through counseling to mothers in Accra, Ghana.

Method: Qualitive observations of nurses were conducted in various health facilities offering health care to pregnant women and mothers in Accra. The selection consisted of nurses, pregnant women and mothers with children under five. Analysis of the results was carried out by inspiration from the method of Graneheim and Lundman, which resulted in categories and subcategories.

Results: The article includes seven observations. Nurses conducted breastfeeding counseling through both groups and one-on-one. The findings also indicate a high level of knowledge about breastfeeding among the nurses, but despite this there was an absence in breastfeeding counseling. In addition, it is presented how short maternity leave and various barriers of communication are perceived as obstacles in counseling.

Conclusion: Nurses have a key position in counseling mothers on breastfeeding in Accra. The content of the counseling and the context of the mother will influence what form of counseling is most beneficial. In order to ensure the best counseling, there is a need for increased support from health facilities so nurses can prioritize breastfeeding counseling. It is important that nurses are conscious of cultural barriers of communication, and stigmatization around breastfeeding problems, in order to provide best-adapted nursing. Increased political focus from the authorities is needed to secure the rights of breastfeeding women in Ghana.