Co-creation between a Venture Creation Programme and the Base of the Pyramid: A case study of how entrepreneurship students can be driven and enabled to co-create with entrepreneurs from the base of the pyramid

Abstract

”Base of the Pyramid” (BoP) segmentet er den mest økonomisk fattige gruppen i samfunnet. Til tross for at de er fattige, er de kunnskaprike, har mange erfaringer og kan bidra med mye. Entreprenørskap anses som kritisk for økonomisk utvikling, men eksisterende entreprenørskapsprogram rettet mot BoP fanger denne gruppen videre i en sirkel av fattigdom. Akademiske forskere har ikke delt all kunnskap de har tilegnet seg, og har blitt kritisert for dette da denne kunnskapen kunne hatt betydning for andre og for samfunnet. For å overkomme disse hindringene, er ”co-creation” foreslått.

Studier som forsker på entreprenørskap som en måte å utrydde fattigdom foreslår at noen av utfordringene som vordende entreprenører i BoP segmentet opplever kan overvinnes. Dette foreslår de kan gjøres gjennom samarbeid og å lære av hverandre, gjennom å ”co- create” bedrifter, for eksempel. Co-creation har derfor blitt ansett som en måte for ulike grupper å skape verdi for lokalsamfunnet i BoP segmentet på, og å jobbe sammen kan være en måte å utrydde fattigdom.

Entreprenørskapsstudenter ved ”action-based entrepreneurship education programmes” har som mål å løse reelle problemer gjennom å starte en bedrift. Å ”co-create” med entreprenører i BoP segmentet kan gi entreprenørskapsstudenter flere og andre typer muligheter for læring, og forme deres entreprenørielle identitet (Jones et al., 2014). Derfor foreslår Lahikainen et al. (2018) at samarbeid med utenforstående som en snarvei til entreprenøriell læring. På den annen side finnes det ikke noe eksisterende forskning på co- creation mellom akkurat disse aktørene, nemlig studenter fra et ”venture creation programme” og BoP entreprenører.

Målet med denne oppgaven er derfor "hvordan kan entreprenørskapsstudenter bli drevet og muliggjort til å co-create med entreprenører fra BoP segmentet?" For å finne svar på dette, har jeg brutt ned målet i tre forskningspørsmål, der jeg har undersøkt hvilke faktorer muliggjør og driver entreprenørskapsstudenter til å co-create med BoP entreprenører, og hvilke faktorer hindrer entreprenørskapsstudenter fra å co-create med BoP segmentet.

For å svare på forskningsspørsmålene, har jeg gjennomført et litteraturstudie for å se hva litteraturen sier om drivere, hva som muliggjør og hindringer av co-creation. Videre, har jeg gjennomført kvalitativ forskning i form av tolv semi-strukturerte intervju med seks nåværende studenter ved NTNU’s Entreprenørskole (NSE), tre alumni fra NSE og tre ansatte ved NSE. De empiriske funnene har videre blitt analysert og diskutert med bak- grunn i de teoretiske funnene fra litteraturstudiet.

Jeg fant totalt 30 faktorer, som utgjør et rammeverk basert på litteraturen og de empiriske funnene. Disse har blitt delt inn i fire søyler av co-creation: oppfattet fordeler, ressurser, relasjonelle normer og eksterne omgivelser. Dette rammeverket kan brukes som et verktøy for å bistå de som deltar i den co-creative prosessen for å utarbeide en strategi for co-creation, og dermed bli mer produktiv, suksessful og for å minimere risiko. Det virker som om co-creation kan være ønskelig, fordelaktig og mulig, gitt at faktorene som driver og muliggjør er tilstede, og at hindringene blir tatt hensyn til. Hvis faktorene som driver og muliggjør ikke er tilstede, kan de bli hindringer for co-creation.

Forskningsemnet ”co-creation mellom entreprenørskapsstudenter og BoP entreprenører” er et nytt forskningsemne og dekker et behov i eksisterende litteratur. Mitt rammeverk fremmer ny teori og er et nytt bidrag til forskningen. I tillegg, bidrar min forskning til ”Network for Engaged Entrepreneurship in Developing Countries” (NEED) prosjektet.

Jeg anbefaler å teste rammeverket jeg har utviklet i praksis med studentene, gjennom å utføre den co-creative prosessen og NEED prosjektet. Videre, anbefaler jeg å gjennomføre samme studie med entreprenører fra BoP, da co-creation er et balansert forhold der begge parter må ta hensyn til den andre. I tillegg, anbefaler jeg å gjennomføre ”multiple” og ”longitudinal” case studier for videre forskning for å studere nyansene av co-creation, hvordan det endrer seg over tid, og hvilken forskjell co-creation har for de som deltar, samfunnet, utdanning, økonomisk utvikling, entreprenørskap, osv.

The Base of the Pyramid (BoP) segment is the most economically deprived group in society. Despite being economically poor, the poverty-stricken are knowledge rich and can contribute with extensive knowledge and experiences. Entrepreneurship is considered crucial for economic development, however, many entrepreneurship programmes targeted at the BoP further trap the poverty-stricken in the poverty cycle. Academic researchers have also been criticised for not sharing the knowledge they produce, as it can have benefits for others and society. In order to overcome these challenges, co-creation is proposed.

Studies that explore entrepreneurship as a means to alleviate poverty, suggest that some of the challenges that nascent entrepreneurs at the BoP segment experience can be overcome, through working together and learning from each other, through the co-creation of ventures for example. Co-creation has thus been recognised as a way for different groups to create value for local communities at the BoP, and working together could be a method for poverty alleviation.

Entrepreneurship students at action-based entrepreneurship education programmes aim to solve real-life problems through starting a venture. Co-creating with entrepreneurs at the BoP could provide entrepreneurship students with more and different opportunities for learning and form the students’ entrepreneurial identity (Jones et al., 2014), which is why Lahikainen et al. (2018) suggest cooperation with outsiders as a fast track to entrepreneurial learning. However, there is no existing research on co-creation between the exact participants venture creation programme students and BoP entrepreneurs.

The purpose of this thesis is therefore "how can entrepreneurship students be driven and enabled to co-create with entrepreneurs at the BoP?" In order to fulfill the purpose, I have broken it down into three research questions, researching which factors drive and enable entrepreneurship students to co-create with entrepreneurs at the BoP, and which factors inhibit entrepreneurship students from co-creating with the BoP.

In order to answer the research questions, a literature review has first been conducted to see what the literature says about drivers, enablers and inhibitors of co-creation. Furthermore, qualitative research, including twelve semi-structured interviews, have been conducted with six currently enrolled students at NTNU School of Entrepreneurship (NSE), three alumni from NSE and three staff members from NSE. The empirical findings are thus analysed and discussed in comparison with the theoretical findings from the literature review.

I found a total of 30 factors, which make up a conceptual framework based on the literature and empirical findings. These have been divided into four pillars of co-creation: perceived benefits, resources, relational norms and external environment. The conceptual framework serves as a tool to assist the participants in the co-creative process in creating a strategy for co-creating and thus becoming more productive, successful and minimise risks. It seems as if co-creation is desirable, beneficial and could be feasible, given that the factors that enable and drive are in place, and that the inhibitors are addressed. If the enablers and drivers are not present, they could become inhibitors for co-creation.

The research topic ”co-creation between entrepreneurship students and entrepreneurs at the BoP” is a new research topic and fills a gap in the existing literature. My conceptual framework therefore advances new theory, which is a novel contribution. Additionally, my research contributes to the Network for Engaged Entrepreneurship in Developing Countries (NEED) project.

I would recommend testing the conceptual framework developed in this thesis through action with the students, through executing the co-creative process and the NEED project. Furthermore, I would recommend conducting the same study with the actors at the BoP, as co-creation is a balanced relationship where both parties need to consider the other. Furthermore, I would recommend multiple and longitudinal case studies for further research to study the nuances of the co-creative process, how it changes over time and the impact it has on the participants, society, education, economic development, entrepreneurship and so forth.