| dc.description.abstract | Bakgrunn: I Norge er det rundt 4500-5000 mennesker som er ryggmargsskadet og forskning viser at det å ha en ryggmargsskade vil kunne gi andre helseutfordringer som kan påvirke blant annet deltakelse i arbeidslivet. Studier viser at jobb kan bidra til å øke følelsen av velvære hos personer med ryggmargsskade, og at de som er i jobb etter skaden hadde bedre livskvalitet og er mer tilfreds enn de som ikke er i jobb.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke personer med ryggmargsskade sine subjektive erfaringer knyttet til hvordan det å delta i arbeidslivet etter skaden kan påvirke ens identitet. Problemstillingen som besvares i oppgaven er: “Hvordan kan deltakelse i arbeidslivet etter ryggmargsskade påvirke identitet?” og dette vil belyses med teori om aktivitetsidentitet, aktivitetskompetanse, miljøpåvirkning og adaptasjon hentet fra Kielhofners Model of Human Occupation.
Metode: Det er et litteraturstudie med utgangspunkt i scoping review. Det er innhentet kvalitativ forskning fra databasene Oria, Cinahl og Pubmed. Seks forskningsartikler er inkludert fra litteratursøket og dataene er analysert med inspirasjon fra innholdsanalyse.
Resultat/funn: Innholdsanalysen resulterte i fire gjennomgående hovedtemaer i artiklene, hvor deltakelse i jobb kunne påvirke ens identitet gjennom 1) Anerkjennelse 2) Deltakende samfunnsborger 3) Selvopplevelse og 4) Sosial arena.
Konklusjon: Deltakelse i arbeidslivet spilte en viktig rolle for identiteten etter en ryggmargsskade for flere av deltakerne i studiene. Likevel var ikke jobb like viktig for alle grunnet at andre områder i livet ble prioritert og viktigheten av jobb sank med økende alder. Gjennom teorien kunne en forstå hvordan samspillet mellom aktivitetsidentitet og aktivitetskompetanse kan føre til tilfredshet og at ergoterapeuters kompetanse kan bli viktig i arbeidet hvor det ikke oppstår en adaptasjon.
Nøkkelord: Ryggmargsskade, deltakelse, arbeid, identitet. | |
