Veiledning som forebygger underernæring i Namibia

Abstract

Introduksjon FN sitt andre bærekraftsmål for 2030 er å utrydde sult. Likevel er rundt 820 millioner mennesker i verden underernærte. Det er også 22% av alle barn under 5 år. Underernæring er en av hovedårsakene til barnedødelighet. I tillegg øker sjansene for utvikling av sykdom, infeksjoner og veksthemning, som etter hvert kan gi utfordringer på skolen. En av hovedårsakene til at barn er underernærte er kunnskapsmangel hos mødrene. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvordan sykepleiere på offentlige sykehus i Namibia kan forebygge underernæring ved hjelp av veiledning.

Metode For denne bacheloroppgaven ble det utført tre kvalitative semistrukturerte intervjuer og ustrukturerte observasjoner på to offentlige sykehus i Namibia. De ble utført på totalt tre avdelinger. Innsamling av data foregikk over en periode på ti uker. Innsamlet data ble senere analysert.

Resultater Resultatene viser at sykepleierne som ble intervjuet på de aktuelle sykehusene har kunnskapen de trenger for å veilede mødrene, men blir møtt med utfordringer som underbemanning, tidspress under vaktene og mangel på ressurser. Mødrenes personlige utfordringer innen kunnskap, utdanning og økonomi bidrar også til at undervisningen blir vanskelig.

Konklusjon Namibias sykepleiere har store utfordringer som påvirker deres mulighet til å veilede. De jobber under tidspress, har få ressurser og må se mødrenes personlige utfordringer. Det kreves at sykepleierne har tilstrekkelig kunnskap og at de mestrer å veilede. Tiltakene må kunne gjennomføres med hensyn til økonomi, ressurser og mødrenes situasjon. Egne observasjoner viser at praktisk veiledning fungerer, da det gjør utføringen mulig. Effekten av veiledningen kan bidra til at mødrene får nok kunnskap til å ernære barnet sitt riktig, og dermed forhindre underernæring.

Introduction The UN has a global goal to extinguish hunger by year 2030. Nevertheless, there are about 820 million people worldwide who are malnourished, and so are 22% of all children under the age of 5 years old. Malnutrition is one of the main reasons for child deaths globally, and it also increases the risks of illness, infections and lack of growth, which can cause problems for children later in life at school. One of the main reasons for malnourished children is lack of knowledge and education about nutrition amongst the mothers. The purpose of this study is therefore to elaborate how nurses can prevent malnutrition amongst children by counselling the mothers.

Method Three qualitative semi structured interviews and several unstructured observations were done at two hospitals in Namibia. It was done in three pediatric wards. The data collection was done in a period of ten weeks. The collected data was later analyzed.

Results The results show that the nurses who were interviewed at the hospitals had the knowledge needed to educate the mothers, but had challenges like understaffing, having lack of time during their shifts and lack of resources. The mothers though personal situations also a challenge for the quality of the counselling.

Conclusion Nurses in Namibia face big challenges that affects their chances of giving sufficient counselling. They experience lack of time and resources and have to be considerate of the personal situation of the mothers. It demands that the nurses have enough knowledge and knows how to educate. Observations show that practical teaching is successful because it is possible to implement and also takes consideration of the mothers. The effect of counselling can therefore contribute to prevent malnutrition.