Det bekymrede barnet - Hvordan kan sykepleiere fremme trygghet og tillitt hos barn ved hjelp av kommunikasjon?

Abstract

Innledning: For barn kan det første møte med sykehuset oppleves skremmende. På barnemottaket vil barn møte et ukjent miljø og fremmede mennesker som skal ta hånd om de. Hvordan sykepleiere velger å kommunisere vil påvirke barns opplevelse av omsorg. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke om sykepleiere kan fremme trygghet og tillitt hos barn ved hjelp av kommunikasjon. Dette for å gi barn en best mulig opplevelse på barnemottaket. Metode: I dette prosjektet ble det gjennomført tre kvalitative, semistrukturerte intervju med sykepleiere som var ansatt på barnemottaket på St. Olavs Hospital. Intervjuene ble gjennomført i mars 2020. Systematisk tekstkondensering er benyttet som metode for å analysere intervjuene. Resultater: Resultatene viser at kommunikasjon er et hjelpemiddel som sykepleierne tar i bruk for å fremme trygghet og tillit hos barn. Analysen resulterte i fire hovedkategorier som er av betydning for relasjonsbyggingen; første møte, kommunikasjon med barn, samarbeid med foreldre og kommunikasjonsbarrierer. Spesielt legger det første møte grunnmuren for videre forventing til sykepleier og er avgjørende for å oppnå trygghet og tillitt til barn. Konklusjon: Dette prosjektet har vist at sykepleiere kommuniserer på sin egne, unike måte for å oppnå trygghet og tillit hos barn. Resultater viser viktigheten av at sykepleiere må ha kunnskap og erfaring om kommunikasjon for å gi et tilfredsstillende resultat. Ved implementering av retningslinjer for kommunikasjon med barn vil utøvelsen bli mer kunnskapsbasert. Sykepleiers tilpasningsdyktighet og individuell tilpasset kommunikasjon er vesentlig for relasjonsbyggingen. Informasjon og samarbeid med foreldrene er faktorer som må være tilstede for at sykepleier skal oppnå trygghet og tillit til barnet.

Nøkkelord: sykepleiers rolle, barn, kommunikasjon, trygghet, tillit, foreldre.

Introduction: The first encounter at the pediatric emergency department can be frightening for children. They will meet an unfamiliar environment and strangers to take care of them. How nurses choose to communicate will affect children’s experience of care. The purpose of the study is to investigate if nurses can achieve trust and safety through communication towards children. This is to give children the best possible experience in a pediatric emergency department. Method: In this project, three qualitative, semi-structured interviews were conducted with nurses who were employed at the pediatric emergency department at St. Olavs Hospital. The interviews were conducted in March 2020. Systematic text condensation has been used to analyze the interviews. Results: The results show that communication is a tool nurses use to attain safety and trust in children. The analysis resulted in four main categories that are important in building a relationship; first meeting, communication with children, cooperation with parents and communication barriers. In particular, the first meeting lays the foundation for further expectation of nursing and is vital to achieve safety and trust to children. Conclusion: This project has shown that nurses communicate in their own unique way to achieve safety and trust in children. Results show that knowledge and experience are important to obtain good communication skills in order to achieve a satisfying result. By implementing guidelines for communication to children, the clinical practice will become more knowledge-based. Nurses adaption and individually personalized communication are important to build a strong relationship. Information and cooperation with parents are vital components for the nurse in order to accomplish safety and trust with the child.

Keywords: nurses role, children, communication, safety, trust, parent.