Fysisk aktivitet og fysisk form hos hjemmeboende eldre med atrieflimmer - Sykepleierens forebyggende funksjon

Abstract

Introduksjon: Atrieflimmer (AF) er en av de vanligste hjerterytmeforstyrrelsene, og forekomsten øker med alderen. AF kan oppstå som følge av usunn livsstil, men også som følge av regelmessig, intens utholdenhetstrening. Sykdommen medfører en rekke symptomer som påvirker de rammede i varierende grad. Eldre lever i dag lengre enn før, og både eldre selv og samfunnet ønsker at de skal kunne bo hjemme lengst mulig. Samtidig er de eldste en oversett gruppe i forskningen. Fysisk aktivitet og fysisk form vil kunne ha en innvirkning på sykdomsforebyggende sykepleietiltak til pasienter med AF. Fagartikkelens hensikt er å studere fysisk aktivitet og fysisk form hos hjemmeboende eldre ≥80 år med og uten AF.

Metode: Gjennom forskningsprosjektet HUNT4 Trondheim 70+ (2018-2019) ble det samlet data fra kliniske tester og spørreskjema fra 1,749 deltakere ≥70 år (34% deltakelse). Fysisk aktivitet (skrittmåling fra akselerometer), fysisk form (fire-meter gangtest) og sykdomsvariabel (har/har ikke AF), samt sosiodemografiske bakgrunnsvariabler, ble benyttet som variabler i denne kvantitative studien. Data ble analysert i dataprogrammet SPSS. T-test ble brukt for å sammenligne gjennomsnitt, og kjikvadrattest ble brukt for å undersøke statistisk sammenheng mellom to kategoriske variabler.

Resultat: Studiens utvalg besto av 216 hjemmeboende deltakere ≥80 år, hvorav 35 av disse hadde AF. 57.1% av disse var kvinner og 42.9% var menn. Gjennomsnittsalderen for AF-gruppen var 84.9 år. Det var ingen signifikant forskjell i antall skritt mellom AF-gruppen og de uten AF (p=0.202), men AF-gruppen hadde signifikant lavere ganghastighet enn gruppen uten AF (p=0.010).

Konklusjon: Tidligere forskning støtter opp under funnene i denne studien. En rekke studier viser til fordeler ved at fysisk aktivitet er en del av AF-pasienters hverdag. Sykepleieren har derfor en sentral forebyggende rolle i å kartlegge pasientens ressurser og informere pasienten, for å skape motivasjon til vedlikehold eller implementering av fysisk aktivitet i sine daglige rutiner.

Introduction: Atrial fibrillation (AF) is one of the most common arrythmias, and its occurrence increases with age. An unhealthy lifestyle, but also having practiced regular, intense endurance training, may cause AF. AF causes symptoms that affect those afflicted in varying scale. Today, the elderly live longer, and most wish to be able to live at home for as long as possible. Physical activity and physical fitness may have an impact on preventing and living with AF. The purpose of the study is to study physical activity and physical fitness in elderly people ≥80 living at home, with and without AF.

Method: The data used in this study were collected through the HUNT4 Trondheim 70+ research project (2018-2019), using clinical test results and questionnaires from 1,749 participants (34% participation). The applied variables were physical activity (number of steps from accelerometer), physical fitness (four-meter walking test measuring gait speed), AF (having it or not having it), as well as sociodemographic background variables. Data were analyzed quantitatively in SPSS, using t-test and chi-square test.

Results: The study sample consisted of 216 participants, 80 years or older, where 35 of these had AF. 57.1% were women and 42.9% were men. The mean age of the AF group was 84.9 years. No significant difference was found in the number of steps between the AF group and the non-AF group (p=0.202). The AF group’s gait speed was significantly lower than in the non-AF group (p=0.010).

Conclusion: Previous research provides support for the findings of this study. Several studies show the positive effects exercise has for those living with AF. Considering existing research, nurses play a very important preventive role in mapping patient’s resources and conveying information to patients with AF, so they can choose to maintain or implement physical activity into their daily routines.