Sykepleie til pasienter utsatt for seksuelle overgrep – hvem er der når alt blir mørkt?

Abstract

Innledning og bakgrunn: Bakgrunnen for denne oppgaven er å belyse sykepleiers rolle ved overgrepsmottak og viktigheten av å ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse innen rettsmedisin og seksuelle overgrep. Med dette som bakgrunn er hensikten med oppgaven å få en dypere forståelse av sykepleiere som jobber ved overgrepsmottak, samt få inntrykk av behov for ressurser og kompetanseheving.

Metode: Kvalitativ studie av sykepleiere ved overgrepsmottak for å få en dypere forståelse av deres arbeidshverdag. Data ble innhentet gjennom individuelle intervju, basert på godkjent intervjuguide. To sykepleierstudenter gjennomførte intervjuene. En student intervjuet gjennom telefon, mens den andre studenten dikterte direkte på datamaskin. Dataen ble analysert ved transkribering, kategorisering og sammenfatting.

Resultat: Mange av informantene var enige i at det er behov for økte ressurser, samt større satsning og kompetanse innen seksuelle overgrep, fokusert på sykepleie.

Konklusjon: Informantenes uttrykker at for å sikre pasientgruppens rettigheter, både medisinsk og rettslig, er det viktig at sykepleiere og leger er erfarne, kompetente og trygge i arbeid med overgrepsutsatte. For å øke rekrutteringen av nye sykepleiere, kunne en formell utdanning ha blitt innført, som også kan øke interessen for arbeid med overgrepsutsatte. Det fins en klinisk fagstige fra Norsk sykepleierforbund (8) som er et godt alternativ til formell utdanning innen overgrep og rettsmedisin for sykepleiere. I takt med økte årlige henvendelser, vil det i fremtiden være behov for økt antall ressurser, og mer satsning fra politikere og sykehusadministrasjon.

Introduction: The background for this study is to elucidate the role of nurses working at sexual abuse centres, and the importance of having enough resources and expertise in the field of forensic medicine and sexual abuse. The purpose of this study is to gain a deeper understanding of nurses working at sexual abuse centres, as well as getting an impression of the need for resources and expertise in forensic medicine and sexual abuse.

Method: Qualitative study of nurses working at a sexual abuse centre, to gain a deeper understanding of their workdays. Data was obtained through individual interviews, based on an approved interview guide. Two nursing students conducted the interviews by phone, one interviewed while the other student dictated directly on computer. The data was analysed by transcription, categorization, and summary.

Result: Many of the informants agreed that there is a need for more resources, commitment and expertise in forensic medicine and sexual assaults, focused on nursing.

Conclusion: The informants say that to ensure the rights of the patient group, both medically and legally, it is important that nurses are experienced, competent and feel secure. To increase the recruitment of new nurses, a formal education could be introduced, which also may increase the interest of working with victims of sexual abuse. There is a clinical professional ladder from the Norwegian Nursing Association (8) which is a good alternative to formal education in sexual abuse and forensic medicine for nurses. In line with increased annual inquiries, an increased number of resources will be needed in the future, including higher investment from politicians and the hospital administration.