Lar endring i sykehus seg programmere?: Sammenhengen mellom lean og IKT i sykehus
Abstract
Hovedtemaene for denne oppgaven er innføring av lean og bruk av IKT i sykehus. Oppgaven bidrar med innsikt i hvordan IKT kan utvikles for å støtte standardiserte pasientforløp på norske sykehus. Vi argumenterer for at standardiserte pasientforløp er måten sykehus oversetter lean på. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan kan IKT utvikles for å støtte standardiserte pasientforløp? Resultatene er basert på et enkeltcasestudie utført på St. Olavs Hospital. Det empiriske materialet ble innhentet gjennom observasjoner, intervjuer og gjennomgang av dokumenter. I tillegg har vi gjennomgått relevant litteratur. For å svare på hovedproblemstillingen, besvarer vi først tre underspørsmål. Det første underspørsmålet er: Hvilke utfordringer kan sykehus møte på i organisasjonsomfattende endringsprosesser? Vi kommer frem til at det kan være svært utfordrende å innføre organisasjonsomfattende endringsprosesser i norske sykehus. Det blir trukket frem utfordringer med å skape et oppfattet behov for endring i organisasjonen, oppslutning om endringsprosesser, organisasjonsstruktur og tidligere erfaringer som kan føre til endringstretthet.Det andre underspørsmålet lyder: Hva er standardiserte pasientforløp, og hvilke forventninger har sykehusansatte til disse? På bakgrunn av litteratur og caset vi undersøkte var det klart at det ikke eksisterer en entydig definisjon av standardiserte pasientforløp. Felles for både litteraturen og våre funn er forståelsen av at pasientforløp tar utgangspunkt i pasientens perspektiv på helsetjenester. Videre ble det kartlagt at det er mange forventninger til standardiserte pasientforløp, både i form av forventede mål og utfordringer.Det tredje underspørsmålet er: Hva er gevinstene og utfordringene med IKT som skal understøtte standardiserte pasientforløp? Vi trekker frem fire forventede gevinster, og hevder at IKT vil bidra til å visualisere pasientforløp i sanntid, forbedre registreringspraksis, være en forløper til en prosesstøttende elektronisk pasientjournal og bidra til en lean tankegang. Deretter presenterer vi fem utfordringer med IKT som skal støtte forløp. Disse er knyttet til at det er vanskelig å oversette arbeidsprosesser til programmeringskode, ressurser, ufullstendig datagrunnlag grunnet manglende registreringer, at systemet må ta hensyn til gamle grunnsystemer og helsepersonells tidligere erfaringer med IKT.Hovedproblemstillingen blir besvart ved å presentere syv anbefalinger for hvordan IKT kan utvikles for å støtte standardiserte pasientforløp. Den første anbefalingen er å starte utviklingsprosjekter med å avklare mål. Det må klargjøres hva standardiserte pasientforløp er, og hva sykehuset skal oppnå ved bruk av forløpene. Hvilke kriterier som gjør at pasienten inngår i forløpene, og hvordan systemet skal takle det at pasienter kan være i flere forløp, må også diskuteres. I tillegg må IKT-verktøyets brukergruppe defineres klart. Dette krever god kommunikasjon mellom bestillere, utviklere og brukere av systemet. Vår andre anbefaling er at brukerne må involveres tidlig i utviklingsprosessen, og siden pasientforløpene går på tvers av sykehuset må et bredt utvalg av helsepersonell inkluderes i arbeidet. Deltakende design blir foreslått for å sørge for at systemet blir godt tilpasset organisasjonen. Videre blir det anbefalt at et IKT-verktøy som skal bygge opp under forløp gir prosesstøtte, og at en stor gevinst er å koble det opp mot pasientens elektroniske pasientjournal for dermed å kunne ta hensyn til den individuelle pasient. En utfordring med å tilby prosesstøtte kan være at det kreves mer gjennomsiktighet og deling av informasjon enn det lovverket i Norge i dag tillater.Vår fjerde anbefaling er at hvis IKT-verktøyet skal bygge på andre systemer i sykehuset, for eksempel den elektroniske pasientjournalen eller det pasientadministrative systemet, må disse systemene utvikles slik at de støtter forløpstankegangen. I tillegg må de gjøres mer brukervennlige, slik at helsepersonell enkelt kan registrere nødvendig data. Vi fant at det høyst sannsynlig er behov for å oppdatere slike grunnsystemer. Den femte anbefalingen er at et IKT-system som skal understøtte standardiserte pasientforløp må ha et fleksibelt design og være enkelt å revidere, siden forløpene bygger på evidensbasert praksis som er i kontinuerlig utvikling. Dette medfører også en stor utfordring i form av arbeidsmengden som kreves for å holde alle sykehusets forløp oppdatert, noe som kan gjøre det nødvendig å involvere profesjonelle aktører. Den nest siste anbefalingen vi kommer med er nært knyttet til alle de overnevnte. For å lykkes med IKT-systemer som går på tvers av helsetjenestene, må det settes av tilstrekkelige ressurser. Det virker som om utviklingen av slike systemer er svært kostbar, både økonomisk og tidsmessig. Vår siste anbefaling er mer visjonær og krevende enn de andre, i tillegg til å kun indirekte omhandle IKT-utvikling. Den innebærer at sykehus som ønsker å lykkes med standardiserte pasientforløp må gå bort fra det å fokusere på ressurseffektivitet innad i avdelingene, og heller fokusere på flyteffektivitet på tvers av organisasjonen.