| dc.description.abstract | Forskningsspørsmål og metodeTil tross for et økt fokus på entreprenørskap og teamarbeid i akademia er det oppdaget mangler i litteraturen der disse sees i kombinasjon. Vi går selv på NTNUs Entreprenørskole og har opplevd at flere samarbeid mellom eksterne idéhavere og studentteam i et oppstartsteam blir avsluttet på grunn av samarbeidsproblemer. Med utgangspunkt i dette er oppgavens forskningsspørsmål: Hvilke parametere kan beskrive et samarbeid mellom en ekstern idéhaver og et studentteam i et felles kommersialiseringsprosjekt.Oppgaven tar utgangspunkt i prosjektoppgaven ?Entreprenørielt samarbeid mellom studentteam og aktiv ekstern idéhaver? (Lo et al., 2012), der det ble presentert et teoretisk rammeverk, og målet i denne oppgaven er å teste rammeverket empirisk, og videreutvikle det. Vi ønsker ikke å finne de største problemene i et slikt samarbeid, men heller se på samarbeidet i et objektivt perspektiv og finne momenter som er sentrale for å få til et bærekraftig samarbeid over tid.For å komme frem til et empirisk rammeverk har vi benyttet intervju, som en kvalitativ metode, for innhenting av datamaterialet. Det er blitt gjennomført totalt 16 intervjuer med idéhaver og student fra åtte oppstartsselskaper, hvor fire av casene var fra NTNUs Entreprenørskole og fire fra Chalmers School of Entrepreneurship. Kriteriet for casene var blant annet at oppstarten må være basert på en idé som kommer fra en ekstern idéhaver, og at samarbeidet mellom studentteamet og idéhaver må være avsluttet. Basert på en intervjuguide ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer, hvor respondenten ble oppfordret til å prate fritt om samarbeidet. Intervjuene ble så transkribert og kategorisert i A, B og C-kategorier basert på Widding (2006) sine abstraksjonsnivåer.Hovedfunn og konklusjonGjennom intervjuene og analysene som er gjennomført er det gjort tre hovedfunn:1. Parameterne basert på det teoretiske rammeverket ble verifisert. I tillegg ble det funnet fire nye parametere som vi mener bør inngå i rammeverket. Vi mener derfor at følgende elleve parametere kan brukes for å beskrive et samarbeid mellom idéhaver og studentteam i et oppstartsteam: a. Arbeidsklima - hvor godt partene klarer å samarbeide i det daglige arbeidet med oppstartsbedriften. b. Felles mål og ambisjoner ? i hvilken grad partene er forent om målsettingen med selskapet på kort og lang sikt, samt hvor de ønsker at selskapet skal være i framtiden. c. Tillit - i hvilken grad partene stoler på hverandre. d. Innflytelse - i hvilken grad studentteamet og idéhaver har påvirkning på beslutninger som blir tatt i oppstartsteamet. e. Arbeidsfordeling og organisasjonsstruktur - hvilken form oppstartsteamet blir inndelt i og hvilke arbeidsoppgaver hver part og deltaker har. f. Finansielt eierskap ? den kvantifiserbare fordelingen av eierandeler i oppstartsbedriften. g. Kommunikasjon mellom partene - hvor ofte og hvordan studentteamet og idéhaver arbeider og snakker sammen. h. Stadiet til ideen ved start - Hvor langt en idé har kommet i utviklingsløpet når samarbeidet mellom ekstern idehaver og studentteamet inngås. i. Psykologisk eierskap ? partenes følelse av eierskap, i motsetning til det kvantifiserbare, finansielle eierskapet. j. Se verdi av motsatt part ? i hvilken grad det er enighet om verdisettingen av partenes bidrag, hvilke egenskaper hver part besitter og hvor avhengig samarbeider er av hverandre. k. Forventningsavklaring ? i hvilken grad studentene og idéhaverne kommuniserer sine forventninger ved starten av samarbeidet.2. Viktigheten av hver enkel parameter varierer fra samarbeid til samarbeid.3. Parameterne henger sammen og påvirker hverandre i stor grad.Med utgangspunkt i de tre funnene blir det presentert et rammeverk som kan brukes for å analysere og illustrere samarbeidet mellom idéhaver og studentteamet.Implikasjoner og videre forskningTeoretiske implikasjoner:1. Babysyndromet - idéhaver kan være så knyttet til ideen at han har problemer med å slippe andre personer inn i arbeidet med den.2. Oppstartsteamets heterogenitet ? kan være positivt for oppstartsteamet i det lange løp, men øker sannsynligheten for konflikter på et tidlig stadium.3. Teamstørrelse - for store team kan ha negative konsekvenser i tidlige faser av samarbeidet.4. Asymmetri mellom idéhaver og studentteam - skjevheter i maktforholdet siden idéhaver er eieren av ideen og fritt kan velge hvem han vil jobbe med. Praktiske implikasjoner1. Idéhaver og studentteam bør tidlig ha en forventningsavklaring2. Entreprenørskapsutdannelser bør: a. Kommunisere hva idéhaver kan forvente å få og gi. b. Gjennomføre en oppstartsuke for å få en kick-start på samarbeidet. c. Ha en eierskapsmodell som sikrer begge parter interesser ved kontraktsinngåelse.Videre forskningOppgaven har, på bakgrunn av sine rammebetingelser, undersøkt et snevert felt innen entreprenørielt samarbeid, og det finnes mange aspekter ved det som denne oppgaven ikke dekker. Dette innebærer blant annet hvordan samarbeidene blir påvirket av utenforliggende faktorer, hva som kjennetegner gode samarbeidsrelasjoner som vedvarer over tid, og hvilke tiltak som kunne vært gjort for å opprettholde samarbeidene i større grad. Det hadde derfor vært interessant om videre forskning hadde tatt tak i disse aspektene ved det entreprenørielle samarbeidet. | nb_NO |
