Hvordan kan vernepleieren forebygge forekomsten av selvmord og selvmordsforsøk hos pasienter innlagt på døgnavdelinger ved psykiatriske institusjoner?

Abstract

Tittel: Hvordan kan vernepleieren forebygge forekomsten av selvmord og selvmordsforsøk hos pasienter innlagt på døgnavdelinger ved psykiatriske institusjoner?

Hensikt: Hensikten med denne studien var å opparbeide kunnskap om hvordan vernepleieren kan bidra til å forebygge selvmord – og selvmordsforsøk ved psykiatriske døgnavdelinger.

Metode: Metoden som er benyttet i denne studien er litteraturstudie med kvalitativ tilnærming. Det er utført systematiske og ustrukturerte litteratursøk på vitenskapelig forskning i ulike digitale databaser. Fem fagfellevurderte artikler ble inkludert i studien.

Resultat: Resultatene for denne studien ble tre hovedtema for hvordan vernepleieren kan bidra til å forebygge selvmord – og selvmordsforsøk ved psykiatriske døgnavdelinger; Relasjonen mellom pasient & pleier som beskyttelsesfaktor for selvmord, håp & håpløshet, og selvmordsforebyggende arbeid ved døgninnleggelse på psykiatrisk avdeling.

Konklusjon: For å kunne bistå pasientene i deres selvmordsproblematikk er det vesentlig at vernepleieren har den tilstrekkelige kompetansen som trengs for å vurdere og kartlegge selvmordsrisiko, kunnskap om risiko – og beskyttelsesfaktorer for selvmord, og evnen til å sikre pasientsikkerhet. Vernepleieren må ha evnen til å motivere og bidra til psykisk og fysisk bedring med omsorgsbasert pleie. Vernepleieren må gi av seg selv i arbeidet med selvmordsforebygging, og bruke sin personlige kompetanse i møte med pasienten. En stabil, tillitsfull og trygg relasjon mellom pasient og pleier kan positivt påvirke pasientens håp for fremtiden, og styrke pasientens motivasjon i behandlingsforløpet. Vernepleieren må gi annerkjennelse for vonde tanker og følelser, og bistå pasienten i å lære å forstå, håndtere og bearbeide håpløsheten.

Title: How can the social educator prevent the occurrence of suicide and suicide attempts in patients admitted to psychiatric institutions?

Aim: The aim of this study was to gain knowledge about how the social educator can help prevent in-patients from attempting – or commiting suicide in psychiatric institutions.

Method: The method used in this study is a literature study with a qualitative approach. Systematic and unstructured literature searches have been carried out to find scientific articles in various digital databases. Five peer-reviewed articles were included in this study.

Results: The results of this study were the findings of three main themes for how the social educator can help prevent suicide - and suicide attempts in psychiatric in-patients; The relationship between patient & carer as a protective factor against suicide, hope & hopelessness, and suicide prevention work in the psychiatric ward.

Conclusion: In order to assist suicidal patients it is crucial that the social educator possess the essential knowledge needed to assess the patients suicide risk, knowledge about risk – and protective factors against suicide, and the ability to assure patient safety. and to motivate and help with mental and physical improvement with the help of basic and advanced compassionate care. The social educator needs to be open, and use their personal qualities while working with suicide prevention. A stable, trusting and safe relationship between the patient and caregiver can positively influence the patient’s hopes for the future, and thus strengthen the patients motivation in the course of treatment. The caregiver must give recognition to emotionally painful thoughts and feelings, and assist patients in learning to understand, manage and process hopelessness.