| dc.description.abstract | I OECDs Economic Survey 2019 fremgår det at de gunstige elbilsubsidiene i Norge har bidratt til en betydelig reduksjon i inntektene fra norske bilskatter og bilavgifter de siste årene. Videre kommenteres det at på grunn av de forholdsmessige høye prisene på elbiler, går de fordelaktige subsidiene til de mest velstående husholdningene. Med en tendens til varierende geografisk utbredelse av elbiler er det også en mulighet for at elbilpolitikken skaper regionale skjevheter. Vi skal derfor i vår oppgave studere om bosted er med på å forsterke eller svekke skjevhetene i inntektsfordelingen som kommer av elbilpolitikken.
For å besvare vår problemstilling har vi benyttet tverrsnittdata fra TØI sin landsomfattende reisevaneundersøkelse fra 2013/2014. Vi starter våre analyser med en deskriptiv tilnærming, som ser på hvordan tilbøyeligheten til å kjøre elbil varierer blant inntektgruppene i de ulike regionene. Resultatene her tilsier at husholdningene som tjener 1 mill. kr eller mer er overrepresentert som elbilkjørere, hvor forskjellene blant de ulike inntektsgruppene er størst i de sentrale kommunene. Vi har også gjennomført regresjonsanalyser med lineær sannsynlighetsmodell og probit-modell, der vi ser på hvordan sannsynligheten for å kjøre elbil varierer med inntekt og bosted. Her får vi statistiske signifikante resultater som også holder ved sensitivitetsanalyser. I analysene ser vi at bosted og inntekt har innvirkning på sannsynligheten om man kjører elbil. Videre fant vi at forskjellen i sannsynligheten for å kjøre elbil mellom inntektsgruppene er størst i sentrale kommuner, og at forskjellen mellom de ulike regionene er høyest blant husholdningene som tjener 1 mill. kr eller mer. De mange avgiftsfritakene i elbilpolitikken tilsier at det er større skjevheter i inntektsfordelingen i de mer sentrale kommunene enn i de usentrale. | |
| dc.description.abstract | In the OECD Economic Survey Report 2019, it is stated that the favorable electric vehicle subsidies in Norway have contributed to a considerable decline in the revenue from car-related taxes the last years. Furthermore, due to the relatively high prices on electric vehicles, the generous subsidies are benefiting the most affluent households. As electric vehicles is unevenly distributed geographically, it is possible that the electric vehicle policy is creating regional biases. Therefore, we are analyzing whether region is reinforcing the bias in the income distribution effects of the electric vehicle policy.
To answer our research question, we have used cross-sectional data made available by the Institute of Transport Economics on the National Travel survey (NTS) for 2013/2014. We begin our analyzis using a propensity approach, where we look at how the propensity to drive electric vehicle varies over the different income groups. The results indicate that households earning 1 mill. kr or more a year are over-represented as electric vehicle drivers, also the differences among the various income groups are greatest in the urban regions. In addition, we have carried out empirical analyzes with both the linear probability model and the probit model, where we investigate how the probability of driving electric vehicles varies over the different income groups. Our regression analyzes gives similar statistically significant results, and our results also pass our robustness check. These results indicate that the difference in the probability of driving electric vehicle among the different income groups in urban municipalities are greater than in the rural municipalities. The results also shows that the difference between the regions are highest for the housholds earning 1 mill. kr or more. With the many tax exemptions from the electric vehicle policy, this indicate to create a greater income distribution bias in the urban municipalities compared to the rural ones. | |
