Frie lette kjeder i serum hos myelomatose pasienter – metodesammenlikning av Freelite fra The Bindingsite, N Latex FLC og ELISA fra Sebia

Abstract

Målet med denne oppgaven var å gjennomføre en metodesammenlikning mellom tre immunologiske metoder som benyttes for måling av frie, lette immunglobulinkjeder. Riktig kvantitering av frie, lette immunglobulinkjeder er viktig i diagnostisering og oppfølging av myelomatose-pasienter. Blant de immunologiske metodene som benyttes mest i dag er Freelite og N Latex FLC, men en ny ELISA-metode fra Sebia er nå tilgjengelig på markedet. Den sistnevnte hevder å ha løst de analytiske utfordringene med både Freelite og N Latex FLC. I denne oppgaven er det lagt mest vekt på metodesammenlikning mellom N Latex FLC-metoden (rutinemetoden) og ELISA-metoden (ny metode). Freelite-metoden var også med i undersøkelsen etter ønske fra laboratoriet, selv om den er skiftet ut.

For metodesammenlikningen ble det samlet pasientprøver med myelomatose. Halvparten av pasientprøvene ble analysert for frie, lette kappa immunglobulinkjeder, og resten for frie, lette lambda immunglobulinkjeder. Disse prøvene ble analysert med Freelite, N Latex FLC og ELISA, og de pasientprøvene som overskred 1 g/L med disse metodene, ble videre analysert med kapillærelektroforese for å undersøke om resultatene var riktig eller om de ble overestimert. For å gjøre metodesammenlikningen, ble det utført differanseplott i form av Bland-Altman plot og regresjonsanalyser i form av Passing and Bablok. I tillegg til dette ble det også utført beregning av upresisjon i form av repeterbarhet på ELISA-metoden.

Resultatene fra metodesammenlikningene viste en lineær sammenheng mellom metodene. Metodesammenlikningen mellom ELISA og Freelite viste en proporsjonal forskjell uten systematisk forskjell ved måling av frie, lette kappa immunglobulinkjeder, og både systematisk- og proporsjonal forskjell ved måling av lambda-kjeder. Mellom N Latex FLC-metoden og ELISA-metoden var det både proporsjonal- og systematisk forskjell ved måling av både kappa- og lambda-kjeder. Metodesammenlikningen mellom N Latex FLC-metode og Freelite-metode viste bare en proporsjonal forskjell ved måling av kappa-kjeder, og ingen proporsjonal- eller systematisk forskjell ved måling av lambda-kjeder. Repeterbarhetens resultater for ELISA-metoden var innenfor presisjonskravet fra produsenten.

Det konkluderes med at resultatene oppnådd i denne undersøkelsen, tyder på at den nye ELISA-metoden fra Sebia kan med fordel erstatte dagens rutinemetode, N Latex FLC. Samtidig er en utvidet undersøkelse av metodesammenlikning nødvendig for metodeverifisering.

The objective of this bachelor thesis was to carry out a method comparison between three immunological methods which are used for measuring free light immunoglobulin chains. Correct quantitation of free light immunoglobulin chains is important in diagnosing and follow-up of myeloma patients. Among the immunological methods which are widely used today are Freelite assay and N Latex FLC assay, but a new ELISA assay from Sebia is now available in the market. The latter claims to have solved the analytical limitations in Freelite and N Latex FLC. In this research, a great emphasis has been put on method comparison between the N Latex FLC (routine method) and the ELISA method (new method). The Freelite method was also included in this research, due to a request from the laboratory, even though it has been replaced. In this method comparison, samples from myeloma patients were used. Half of those samples were analyzed for free light kappa immunoglobulin chains and the rest for free light lambda immunoglobulin chains. The samples were analyzed using Freelite, N Latex FLC and ELISA assay, and the patient samples whose concentration surpassed 1 g/L, were analyzed further using capillary electrophoresis to investigate if the results were correct or overestimated. To do the method comparison, a difference plot (Bland-Altman plot) and Passing and Bablok regression analysis were performed. In addition, imprecision tests for the ELISA assay were assessed by calculating repeatability. The results from the method comparisons showed a linear relationship between all the methods. The method comparison between ELISA and Freelite showed a proportional difference without a systematic difference when measuring free light kappa chains, and both systematic and proportional differences when measuring lambda chains. Between N Latex FLC assay and ELISA assay, both proportional and systematic differences were shown when measuring both free light immunoglobulin chains. Method comparison between N Latex FLC assay and Freelite assay showed only a proportional difference when measuring free light kappa chains, and no proportional or systematic difference when measuring free light lambda chains. The repeatability results for ELISA assay were within the precision requirement from the producent, Sebia. It is concluded that the results achieved in this research indicate that the new ELISA assay from Sebia can advantageously replace the existing routine method, N Latex FLC. At the same time, an extended method comparison study is needed for method verification.