En effektiv energimerkeordning
Abstract
Enova la i 2019 ut et forprosjekt der det ble presentert et forslag til videreutvikling av energimerkeordningen. Dette forprosjektet ble lagt ut for høring og har svarfrist i mai 2020. Denne oppgaven ser på hvilke endringer av energimerkingen som er gjort i forprosjektet og konsekvensene av disse. Hensikten med oppgaven er å belyse de viktigste endringene, og hvordan disse vil slå ut i forhold til dagens ordning. I tillegg er det sett på hvilke hensyn det bør legges vekt på når vektingsfaktor mellom energi og effekt skal bestemmes.
Oppgaven er oppbygd av en teoridel, der energiforbruk i bygg i Norge er presentert og hvordan kraftnettet er oppbygd. Videre på teoridelen følger forklaringer av ordningene og generell informasjon om energikilder, samt en forklaring av hvordan energiberegningsprogrammet Simien fungerer. Til slutt er det gjennomført en casestudie av to bygg for å vurdere eksisterende og ny ordning.
Dagens energimerkeordning baserer seg på en todelt skala, bestående av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren viser til byggets teoretiske energiforbruk etter byggeteknisk standard, og har en skala fra A-G. Oppvarmingskarakteren baserer seg på fornybarandel av energikilden til bygget, der olje og elektrisitet blir betegnet som ikke-fornybare energikilder. Skalen til oppvarmingskarakteren går fra grønn til rød.
Forslag til ny energimerkeordning baserer seg på en samlet skala der energibehov og effektbruk er vektlagt. Energibehovet bergnes på lik linje med dagens energimerke, men baserer seg på nyere standardverdier etter NS3031. Det beregnede energibehovet vil gi en poengsum fra 0-100 etter en gitt poengskala for ulike bygningskategorier. Effektbehovet beregnes med utgangspunkt i den timen det er høyest belastning på kraftnettet, dette skjer ved dynamisk timesberegning av energi beregnet etter NS3031. Dette blir beregnet over tre vinterdøgn ved dimensjonerende utetemperatur. Effektbehovet gir på lik linje med energibehovet en poengsum fastsatt av en poengskala for en gitt bygningskategori. Energimerket fastsettes av en vekta sum bestående av energi- og effektpoeng. Vektingsforholdet er ikke gitt i forprosjektet og skal fastsettes av Olje- og energidepartementet.
Det er i denne oppgaven gjennomført en casestudie av Geologibygget på Gløshaugen og Dragvoll Idrettssenter . Det er i denne casestudien gjennomført energimerking ved bruk av eksisterende og forslag til ny ordning. Resultatene fra casestudien viser at Geologibygget, som hovedsaklig har elektrisitet som energikilde, oppnår samme karakter for ny og eksisterende ordning, uavhengig av vektingsforhold mellom energi og effekt. Dragvoll Idrettssenter oppnår derimot en bedre karakter med forslag til ny energimerkeordning. Mye av grunnen til dette er at bygget benytter fjernvarme som energikilde og dermed får god uttelling på effektpoeng.
I denne oppgaven et det kommet frem til at innføring av forslag til ny energimerkeordning vil medføre at bygg som benytter seg av andre energikilder som ikke belaster kraftnettet vil få et bedre energimerke. Dette er særlig positivt for yrkesbygg da mange av disse benytter seg av fjernvarme eller varmepumper som benytter seg av for eksempel jordvarme.
Selv om det ikke er fastsatt et vektignsforhold mellom energi- og effektpoeng henviser oppgaven til ulike hensyn som bør vektlegges. Det vises blant annet til at flere lover og forskrifter, slik som byggteknisk forskrift, allerede vektlegger energibruk. Det kan derfor være positivt at energimerkeordningen vektlegger effekt. Samtidig kan en vedleggelse av effekt føre til et mindre behov for utbygging av kraftnettet som følge av økt interesse til å benytte andre energikilder enn elektrisitet. In 2019, Enova published a preliminary project, which presented a proposal for further development of the energy-labelling scheme. This preliminary project went out on hearing, with the deadline being May 2020. The purpose of the assignment is to shed light on the suggested changes and compare these in relation to the current scheme. In addition, it focuses on what considerations should be given when determining the weighting factor between energy and power.
The thesis bases itself on a theoretical part, where energy consumption in Norwegian buildings is presented, as well as how the power grid is structured. Furthermore, the theoretical part explains the current and proposed schemes, along with general information about energy sources, as well as an explanation of how the energy calculation program Simien works. Finally, a case study of two buildings is presented to evaluate and compare the current and the proposed scheme.
The current energy-labelling scheme bases itself on a two-part scale, consisting of an energy grade and a heating grade. The energy grade refers to the building's theoretical energy consumption based on construction engineering standards, and has a scale from A to G. The heating grade on the other hand, is based on the share of renewable energy used in the building, where oil and electricity are designated as non-renewable energy sources. The scale of the heating grade goes from green to red.
The proposal for a new energy-labelling scheme is based on an overall scale where both energy consumption and power requirement are considered. The energy consumption is calculated in line with the current energy label, but includes newer standard values after NS3031. The calculated energy consumption will give a score from 0-100, according to a given point scale for different building categories. The power requirements is calculated based on the clock hour of the highest load on the grid, by dynamic hourly calculations of energy according to NS3031. Furthermore, the calculations are made over three winter days at determined outdoor temperatures. The power requirement, in line with the energy demand, gives a score determined by a point scale for a given building category. Finally, the overall energy label is determined by a weighted sum consisting of energy and power points. The weighting ratio is not presented in the preliminary project and will be determined by the Ministry of Petroleum and Energy at a later date.
In this thesis, a case study of the Geology building at Gløshaugen and the Sports Center at Dragvoll has been conducted. Energy-labelling has been done using the current and the proposed new scheme. The results from the case study show that buildings who use alternatives to energy, not using the power grid, get a better score than the ones who do. Therefore, the thesis concludes that the introduction of the proposed new energy-labelling scheme will result in buildings that use other energy sources that do not burden the power grid will have a better energy label. This is particularly positive for commercial buildings, as many of them use district heating or heat pumps utilising for example geothermal heat.
Although a weighting ratio between energy and power has not yet been established, the thesis carries out a sensitive analysis of weighting ratio. The thesis also refers to various considerations that should be emphasized. Among other things, it is pointed out that several laws and regulations, such as building regulations, already emphasize energy use. It may therefore be positive that the new energy-labelling scheme emphasizes power. At the same time, an emphasis on the power will lead to reduced need for development of the power grid, because of increased interest to use other energy sources other than electricity.