| dc.description.abstract | Denne avhandlingen har hatt til formål å analysere paradokset mellom det folkerettslige jus cogens prinsippet om suverene stater, og den universelle forpliktelsen om å respektere de fundamentale menneskerettighetene som et folkerettslig erga omnes prinsipp. NATOs humanitære intervensjon i Kosovo våren 1999 ble valgt som case, med bakgrunn i at denne aksjonen kunne sette dette paradokset på spissen gjennom FN og NATOs fragmenterende vurderinger av disse to prinsippene.
Gjennom tre ulike teoretiske perspektivers holdninger til dette dilemmaet, har oppgaven forsøkt å identifisere hvilken teoretisk forklaring som best kan fange opp hvordan NATO kunne være legitimert til å vurdere at respekten for menneskerettighetene kunne vektlegges tyngst under konflikten i Kosovo-provinsen. Det problematiseres også hvordan NATO som en vestlig forsvarsallianse kunne være legitimert til å overtrå FN som verdensorganisasjon retningslinjer for det internasjonale samfunns overværelse av den humanitære katastrofen i Kosovo. | |
