Hvilke faktorer spiller inn når foreldre skal vurdere hørselshjelp til sitt barn ved ikke-godkjent nyfødtscreening?
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2660573Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hensikten med denne bacheloroppgaven er å se hvilke faktorer som har betydning for foreldre og foresattes valg for videre oppfølging av deres nyfødte barn etter ikke-godkjent hørselsscreening. Faktor er det som enten alene eller sammen med flere øker eller minker sannsynligheten for at barnet får den oppfølgingen som er ansett som nødvendig. For å besvare dette, ble det gjort en systematisk litteraturgjennomgang. Databasene som ble benyttet for dette var Web og Science (ISI) og Oria, med søkeordene «(newborn* or infant*) and hearing screening parent*», også tillagt «follow-up». Søket hadde en avgrensing mellom 2010 og 2020 for når artiklene ble publisert. Dette resulterte i 314 artikler etter fjerning av duplikater. De som ikke var skrevet på engelsk, norsk, svensk eller dansk, og ikke hadde en vinkling mot foreldrene og foresatte, ble ekskludert. Etter gjennomgangen satt vi da igjen med 10 artikler. Fem av artiklene var longitudinelle studier, mens de resterende fem hadde et metodologisk design. Det ble funnet flere faktorer blant disse, som vi fordelte mellom personlige og ytre faktorer. Resultatene viste også at faktorer som hadde betydning i USA, ikke nødvendigvis hadde samme betydning i de nordiske landene. Forskjellene her indikerer at sterke stater gir nyfødte et bedre og likere utgangspunkt i livet, og krever ikke like mye fra foreldrene. I svakere stater har hvilken familie barnet er født inn i og foreldrenes utgangspunkt større betydning for hva man kan forvente at barnet vil motta av medisinsk oppfølgning. Kvalitet og individuell tilpasning av informasjon gitt til foreldre av helsepersonell er det vi finner å trolig ha størst betydning. Kunnskapen foreldre innehar er essensiell for at de skal kunne forstå alvoret og nødvendigheten av oppfølging, samt vil dette kunne gi motivasjon for å gi deres barn den behandling som er nødvendig. The purpose of this bachelor is to see which factors are important for parents and guardians' choices for follow-up of their newborn children after not passing newborn hearing screening. The factors are what, either alone or compound, increases or decreases the odds that the infant will receive the follow-up needed. To answer this, a systematic literature review was done. The databases used for this were Web and Science (ISI) and Oria, with the keywords "(newborn * or infant *) and hearing screening parent *", also added "follow-up". The search had a demarcation between 2010 and 2020. This results in 314 articles after removing duplicate. Those who were not written in english, norwegian, swedish or danish and did not include a parent or guardian's point of view were excluded. After the review we where left with 10 articles. Five of the articles were longitudinal studies, while the remaining five had methodological design. Several factors were found, which we can divide between personal and external factors. The results also showed that factors that were significant in the United States have not have the same significance in the Nordic countries. The differences indicate that how strong the states are, gives the newborns a better and more equal starting point in life, and does not require as much from their parents. In weaker states, which family the child is born into and the parent's starting point are more important for what medical follow-up one would expect the child to receive. The quality and individual adaptation of information given to parents by health care professionals is what we believe to be the most important factor. The knowledge parents possess is essential for them to be able to understand the seriousness and necessity of following up, as well as being able to provide motivation to give their children the necessary treatment.