| dc.description.abstract | Ved å teste for forskjellige egenskaper tilknyttet lærere har det blitt funnet en klar sammenheng til hvordan elever presterer på leseundersøkelsen gjennomført på fjerdeklassinger fra Norge, Sverige, Island, Russland, Moldova og Latvia. Egenskapene som er studert er lærerens alder, erfaring, kjønn, sertifisering og om eleven har hatt den samme læreren i opptil ett år eller minst 4 år. Modellene som utgjør grunnlaget for evalueringen av dataen samlet inn er et resultat av multippel lineær regresjon, der leseferdigheter blir testet for avhengigheter til de nevnte læreregenskapene. Variabler tilknyttet de tre ulike kategoriene i skoleproduktfunksjonen er benyttet for å få en god og representativ modell med rom for økonometriske tolkninger.
Et generelt funn for alle landene er den viktige betydningen av lærerens alder og sertifisering. En sertifisert lærer og en høy alder har klare forbindelser med forbedring av elevens leseferdigheter. Lærerens påvirkningskraft på elevene er betydningsfull. Videre er det undersøkt hvordan nordiske lærere påvirker elevers leseferdigheter annerledes enn lærere fra tidligere sovjetiske stater. Forskjellen mellom Nordens kultur og økonomisk fremvekst er såpass stor mot land som fortsatt bærer spor av den kommunistiske superstaten som eksisterte frem til 1991, og etterlot seg økonomisk resesjon i landene som tar del i denne undersøkelsen. Det er avdekket store forskjeller for hvordan lærere fra de to grupperingene med land påvirker sine elever.
For Sovjet har lærerens kjønn, alder, erfaring og sertifisering stor betydning, til forskjell fra Norden der kun lærerens alder kan bevises å utgjøre en forskjell.
Funnene vedrørende hvor lenge en elev har samme lærer tilsier at det er gunstig å bytte lærer hvert år i Norden, mens den administrative kostnaden tilknyttet dette mulig overgår effekten av utbyttet for utdanningssystemet i eks-Sovjetunionen. Uavhengig av land er det ikke å anbefale å ha samme lærer i minst fire år, da dette påvirker leseferdigheter negativt. Det er verdt å merke at dette ikke kan generaliserer for alle elever, men kun fjerdeklassinger, altså primært elever som har hatt samme lærer fra de begynte på skolen.
Hanushek konkluderte med at det å ha en 'god lærer' over flere år har en god effekt på elevens leseferdigheter, som nevnt i kapittelet Litteratur fra tidligere studier. De analysene gjort i oppgaven viser tendenser av det motsatte. Det er mulig at dette svaret er påvirket av at det er for få land tatt med i datagrunnlaget, men det kan også være en konsekvens av at man ikke vet hvem 'den gode læreren' er. Om datagrunnlaget i stor grad består av lærere som ikke utmerker seg som gode vil det dermed ikke bidra til å underbygge denne påstanden. Hvilke sammensetninger av gode egenskaper lærere har i Norden og Sovjet ble undersøkt, men gav ingen tydelige resultater som utpekte hverken Sovjet eller Norden for å ha flere gode lærere enn andre. Dette er noe som burde undersøkes videre for å kunne forstå hvilke ressurser som burde optimaliseres i satsning for å fremme lærerkvaliteten i de to landegruppene.
Det er vanskelig å optimalisere et utdanningssystem ut ifra hvilket kjønn som utgjør de beste lærerne, da man ønsker et mangfold i alle yrker man har, men en forståelse for hvorfor kvinnelige lærere i Sovjet tenderer å gi bedre resultater enn mannlige kan brukes til å undersøke hvilke egenskaper det er hos de forskjellige kjønnene som påvirker dette. Finnes det gode/dårlige vaner i gruppene som utgjør en forskjell for hvordan elevene lærer? Er mannlige lærere strengere enn kvinnelige? Er kvinnelige lærere generelt bedre på personlig oppfølging? Svar på disse spørsmålene kan avdekke forskjeller som kan korrigeres gjennom endret ledelse eller bevisstgjøring og dermed gi bedre læring for elevene. | |
