Norge og Sverige: Effekt av innvandrerstatus på elevprestasjoner

Abstract

Hovedfunn i analysen - Prestasjonsgapet mellom nordmenn og svensker er betydelig. Svenskene gjør det rundt 59 poeng bedre enn nordmenn – omtrent 13% høyere resultater - Innvandrerstatus sin effekt på elevprestasjoner er ikke lik for Norge og Sverige. Differansen mellom innvandrere og etniske er 7,5 poeng høyere i Norge enn i Sverige.. Samlet sett tyder resultatene på at svenske innvandrere presterer 66,5 poeng bedre enn norske innvandrere etter kontroll for andre faktorer. - Alle de sosioøkonomiske faktorene og elev- og foreldrekarakteristikaene vi inkluderte forklarte deler av forskjellene i elevprestasjoner. - Vi fant at kjønn sin effekt på effekten av innvandrerstatus ikke var lik i Norge som i Sverige. Effekten ble tallfestet til 20,4 poeng høyere for norske innvandrerjenter mot svenske innvandrerjenter. Likevel presterer svenske innvandrerjenter samlet sett hele 79,52 poeng høyere enn norske innvandrerjenter.

Main findings in our analysis - The performance gap between Norwegians and Swedes is considerable. The Swedes do about 59 points better than Norwegians - about 13% higher results - Immigrant status’s effect on student performance is not equal for Norway and Sweden. The difference between immigrants and the ethnic groups is 7.5 points higher in Norway than in Sweden. Overall, the results indicate that Swedish immigrants perform 66.5 points better than Norwegian immigrants after controlling for other factors. - All the socioeconomic factors and student and parent characteristics we included explained some of the differences in student performance. - We found that gender's effect on the effect of immigrant status was not equal in Norway as in Sweden. The effect was quantified to 20,4 points higher for Norwegian immigrant girls compared to Swedish immigrant girls. Nevertheless, overall, Swedish immigrant girls perform 79.52 points higher than Norwegian immigrant girls.