Prestasjonsforskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever

Abstract

I denne oppgaven benyttes data fra PIRLS, en internasjonal undersøkelse som måler leseferdigheter til 10-åringer. Jeg benytter meg av data fra Norge i 2001.

Oppgaven går nærmere inn på forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever. I oppgaven er minoritetsspråklige elever definert som de elevene som har oppgitt at de «aldri» eller «av og til» snakker norsk hjemme. Dataene fra PIRLS blir grundig presentert og brukes senere i en multippel regresjonsanalyse. Her estimeres sammenhenger mellom leseferdigheter og ulike kontrollvariabler.

Analysen viser at sosioøkonomiske forhold som foreldrenes utdanning og inntekt, har stor effekt på elevenes testresultater. Analysen konkluderer også med at minoritetselevene i snitt presterer dårligere enn majoritetselevene.

Resultatene bidrar med viktig informasjon som kan ha implikasjoner for utformingen av utdanningstilbudet og skolepolitikken i Norge.

For this thesis I will use data from PIRLS, an international survey that measures reading skills for 10-year-olds. I use data from Norway in 2001.

The thesis addresses the differences between minority and majority language students. In the assignment, minority language students are defined as those students who have stated that they "never" or "sometimes" speak Norwegian at home. The data from PIRLS is thoroughly presented and later used in a multiple regression analysis. Here, relationships between reading skills and various control variables are estimated.

The analysis shows that socio-economic conditions such as parents 'education and income have a great effect on students' test results. The analysis also concludes that, on average, minority students perform worse than majority students.

The results contribute with important information that may have implications for the design of educational programs and school policy in Norway.