Hvilke utfordringer møter audiografer knyttet til audiologisk rehabilitering på demente hørselshemmede?

Abstract

Bakgrunn: En økende befolkning og en populasjon som stadig blir eldre er et opptrappende problem for helse- og sosialsektoren ettersom aldring innebærer en økt risiko for ulike sykdommer og lidelser. Høy alder er den største risikofaktoren for å få hørselstap, og mennesker med hørselstap har økt sjanse for å utvikle demens. Dette kan medføre at denne sammensatte diagnosen opptrer hyppigere i fremtiden, noe som vil kunne representere en utfordring for audiografer og deres yrkesutøvelse.

Formål: Å undersøke hvilke utfordringer audiografer møter knyttet til audiologisk rehabilitering på demente hørselshemmede.

Metode: For å belyse vår problemstilling valgte vi å bruke en kvantitativ forskningsmetode. Et spørreskjema ble utarbeidet og sendt til audiografer over hele landet. Spørreskjemaet bestod av 29 spørsmål som omhandlet ulike elementer i audiologisk rehabilitering. Vi mottok 39 svar, der 29 var kvinner, ni var menn og én ville ikke oppgi kjønn.

Resultat: Rehabilitering av demente hørselshemmede ble vurdert som en utfordring for majoriteten av informantene. Kommunikasjon og repetisjon av informasjon ble trukket frem som særlig utfordrende områder. Imidlertid fant vi at majoriteten av informantene opplevde tilstrekkelig kompetanse i møte med demente pasienter, til tross for manglende tilbud på kompetanseheving på arbeidsplassen. Omkring halvparten av informantene oppga at de ikke benyttet tverrfaglig samarbeid som støtte for behandling av demente. Flertallet av audiografene oppga at de tar spesielle hensyn knyttet til audiologisk rehabilitering på demente hørselshemmede. Pårørende ble vurdert å spille en avgjørende rolle i audiologisk rehabilitering.

Konklusjon: Audiologisk rehabilitering på demente hørselshemmede er vurdert å være utfordrende for alle audiografene i vår undersøkelse. Undersøkelsen identifiserte fravær av tilbud for kompetanseheving innen behandling av demente pasienter på arbeidsplassen, og fravær av tverrfaglig tilnærming ovenfor denne pasientgruppen. Funnene i undersøkelsen tyder på at hvor godt denne pasientgruppen ivaretas i stor grad er avhengig av audiografens egne erfaringer og opparbeidet kompetanse.

Background: A rapidly expanding population continuously getting older is a growing issue within the health and social services. Old age increases the risk for a multitude of diseases and disorders, such as hearing loss and dementia. This means that the compound diagnosis will become more commonplace and might pose a challenge for audiologists.

Purpose: To research which challenges audiologist encounter when faced with aural rehabilitation on hearing impaired patients with dementia.

Method: In order to elucidate our thesis question, we have chosen to employ a quantitative method of research. A questionnaire was compiled and sent to audiologists across Norway. The questionnaire consisted of 29 question relating to various aspects of aural rehabilitation. We received 39 replies where 29 identified as female, 9 as male and one as anonymous.

Results: Our research shows that rehabilitation on hearing impaired patients with dementia was deemed to be a challenge by most of our respondents, the main issue being communication and repetition of information. The use of prescribed aids, in addition to the expectations and the involvement from the dependents were deemed to be challenging by our respondents. The majority of the audiologists reported adequate competency for treating elderly demented patients, despite a lack of focused training courses or other competency raising activities at the workplace. Notwithstanding, about half of our respondents did not use interdisciplinary cooperation. Despite this the majority takes special considerations regarding audiological rehabilitation on individuals with hearing impairment and dementia. Finally, we found out that dependents played a crucial role in the aural rehabilitation on hearing impaired individuals with dementia.

Conclusion: We conclude that aural rehabilitation on hearing impaired patients with dementia was challenging for all our respondents. There was a lack of competency raising activities in the workplace, as well as a lack of interdisciplinary cooperation for this patient group, although the need seems to be big. For this reason, how well the patient group is taken care of is in the hands of the audiologist own experiences.