Klyngers effekt på bedriftsnettverk: Et klyngesamarbeid i Trøndelag

Abstract

Denne oppgaven tar for seg et klyngesamarbeid i Trøndelag, Teknologi akvARENA, og har som formål å undersøke hvilke effekter et klyngesamarbeid kan ha på en bedrift og dens nettverk. TeknologiakvARENA er en klynge for havbruksnæringa i Trøndelag, og ble høsten 2008 godkjent som et hovedprosjekt i ARENA-programmet. Per mars 2010 har klynga 41 medlemmer der oppdrettsselskaper, leverandører til næringa og relevante FoU-institusjoner er representert. Klyngas visjon er”Verdensledende teknologi for fisk” og den har som mål å øke verdiskapningen og lønnsomheten blantmedlemmene, samt skape mer robuste aktører som følge av økt samarbeid.

I den teoretiske delen av oppgaven blir det gjort rede for teori om bedriftsrelasjoner, industriellenettverk og klynger. Teorien om bedriftsrelasjoner og industrielle nettverk har sitt utspring fra IMP-perspektivet, og det gås inn på modeller der interaksjon og relasjonskarakteristikker ligger til grunn for forståelsen av hvordan bedrifter samarbeider. Det vil også gis en beskrivelse av industrielle nettverk og en modell for hvordan interaksjon kan påvirke en bedrifts ressurser. Teorien om klynger gir en grunnleggende forståelse av fenomenet og det gås nærmere inn på teori rundt klyngeinitiativ, samt klyngetenkning og -initiativ i Norge.

For å undersøke hvilke effekter et klyngesamarbeid kan ha på en bedrift og dens nettverk er det valgt åta utgangspunkt i to av medlemsbedriftene i Teknologi akvARENA; Aqualine og AquaOptima. Begge casebedriftene har vært aktive i klyngesamarbeidet siden forprosjekt-perioden og har vært med på enrekke aktiviteter i regi av klynga, i tillegg til at de har hver sin representant i styringsgruppa til TeknologiakvARENA. I undersøkelsen av casebedriftene blir de viktigste kunde- og leverandørrelasjonene kartlagt ut fra salgsvolum og ved hjelp av relasjonskarakteristikkene vil det undersøkes om interaksjon i akvARENA har hatt effekter på casebedriften og nettverket deres. Det vil også bli kartlagt hvilke effekterinteraksjon i akvARENA har hatt på fire av casebedriftens ulike ressurser, for deretter å undersøke hvilken ettverkseffekter som har oppstått i forbindelse med interaksjonen i klyngesamarbeidet.

Analysen viser at klyngesamarbeidet har hatt noen effekter på casebedriftene og deres nettverk som følge interaksjon i akvARENA:

• Casebedriftene har opplevd noen effekter på sine viktigste relasjoner innenfor akvARENA

• Casebedriftene har fått bedre innsikt i regionens ressurser hvilket gjør det lettere å:

1. Finne nye samarbeidspartnere ved behov

2. Begynne arbeidet med potensielle kunder og leverandører

At casebedriftene kun har opplevd noen effekter på sine viktigste relasjoner henger sammen med at klyngesamarbeidet har eksistert i kort tid, og at det er naturlig at oppstart av nye eller avvikling av eksisterende relasjoner er tidkrevende. Ut fra analysen blir det diskutert hvilke implikasjoner funnene i oppgaven har for bedriftene og klynga. Analysen viste at bedriftene opplevde flest effekter som følge av interaksjon i delprosjekter og det anbefales derfor bedriftene å forsøke å initiere delprosjekter som kanbidra til teknologi- og produktutvikling for bedriften og næringa som helhet. For klynga er det viktig å sørge for å opprettholde workshops og samlinger, da disse legger grunnlaget for delprosjektene.