Fysisk aktivitet og psykisk helse blant barn og unge

Abstract

Bakgrunn Denne studien tar for seg fysisk aktivitetsnivå og psykiske plager hos unge i aldersgruppen 13-19 år. Tidligere forskning, både på den voksne befolkningen og blant barn og unge, tilsier at fysisk aktivitet har en positiv sammenheng med god mental helse. Dette, sammen med teori som tar for seg betydningen av omgivelsene rundt individet, har vært utgangspunktet for denne studien.

Formål og problemstilling Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykiske helseplager hos barn og unge. Det var også ønskelig å se på om betydningen av bosted (urbant, ruralt) kunne være en bakenforliggende årsak til sammenhengen. Problemstillingen, med underliggende forskningsspørsmål ble derfor som følge: «Hvilken betydning har fysisk aktivitet for psykiske plager hos barn og unge?» «Påvirker bosted sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykiske plager?»

Metode Studien baserer seg på datamateriale fra Ung-HUNT3 (2006-08) der en hel fylkespopulasjon i alderen 13-19 år ble invitert. Deltakerprosenten var 78,4%. Kjønnsspesifikke analyser ble stratifisert på aldersgruppene 13-15 år og 16-19 år. Det ble inkludert 1802 jenter i aldersgruppen 13-15 år, 1508 jenter i aldersgruppen 16-19 år, 1728 gutter i aldersgruppen 13-15 år og 1458 gutter i aldersgruppen 16-19 år. Logistiske regresjonsanalyser ble gjennomført for å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykiske plager. Fysisk aktivitet ble målt gjennom antall dager i uka ungdom var aktive, mens psykiske plager ble målt med instrumentet Symptom Checklist-5 (SCL-5).

Resultater Jenter rapporterte om en høyere gjennomsnittlig skår på psykiske plager, mens gutter rapporterer om et høyere aktivitetsnivå. Ungdom mellom 16-19 år fra urbane områder viste seg å ha flest psykiske plager. Her rapporterte 373 (32,25%) jenter og 147 gutter (12,5%) psykiske plager. Regresjonsanalysene viste ujustert at et høyt fysisk aktivitetsnivå hadde lavere odds for psykiske plager i de fleste gruppene, men i de fulljusterte modellene ble ikke sammenhengene mellom fysisk aktivitet og psykiske plager lenger signifikante. Ensomhet viste seg å ha stor betydning.

Konklusjon Fysisk aktivitetsnivå og psykisk helse har en sammenheng hos barn og unge, men denne studien viser at sammenhengen i stor grad forklares av at de som er aktive er mindre ensomme, kommer fra familier med gjennomsnittlig eller god økonomi og har lavere forekomst av funksjonshemning. Bosted viste seg i denne studien å ikke ha betydning for sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og psykiske plager.

Background This study addresses the physical activity level and psychological distress of adolescents in the age 13-19 years. Previous research, both in the adult population and among adolescents, indicates that physical activity has a positive association with good mental health. This, together with theories that indicate environmental impact around the individual, has been the starting point for this study.

Purpose The purpose of this study was to investigate the association between physical activity level and psychological distress among children and adolescents. It was also desirable to consider whether the importance of residence (urban, rural) could be an underlying cause of the relationship. The issue, with underlying question, became as follows: «What is the significance of physical activity for psychological distress in children and adolescents?» «Does the residence affect the relationship between physical activity level and psychological distress?»

Method The study is based on data from Young-HUNT3 (2006-08) where an entire county population aged 13-19 was invited. The participation rate was 78.4%. Gender-specific analyzes were stratified on the age groups 13-15 years and 16-19 years. The study included 1802 girls in the age group 13-15 years, 1508 girls in the age group 16-19 years, 1728 boys in the age group 13-15 years and 1458 boys in the age group 16-19 years. Logistic regression models were used to estimate the association between physical activity and psychological distress. Physical activity was measured through number of days a week adolescents were active, while psychological distress was measured with the Symptom Checklist-5 (SCL-5) instrument.

Results Girls reported a higher average score on psychological distress, while boys reported a higher level of activity. Youth aged 16-19 from urban areas were found to have the most mental health problems, 373 (32.25%) girls and 147 boys (12.5%) reported psychological distress. The regression analyzes showed unadjusted that a high level of physical activity had lower odds of psychological distress, but adjusted the associations between physical activity and psychological distress were no longer significant. Loneliness proved to be of great importance.

Conclusion Physical activity levels and psychological distress have an association in children and adolescents, but this study shows that this association is largely explained by the fact that those who are active are less lonely, and come from families with average or good finances and have a lower incidence of disability. In this study, residence was no significance to the association between physical activity level and psychological distress.