Hvilket forhold burde vi ha til rus? - En filosofisk undersøkelse

Abstract

I denne teksten skal vi undersøke to spørsmål, det første er om rusbruk er forenlig med en autentisk væremåte, mens det andre er om rusforsvaret Friedrich Nietzsches kommer med i sitt verk “Tragediens fødsel” også er forenlig med denne væremåte? Rusbegrepet vi vil operere med er det Nietzsche fremsetter i samme verk, mens forståelsen av hva den autentiske væremåte innebærer, vil ta utgangspunkt i Sartres verker “Væren og intet”, “Eksistensialisme er humanisme” og “Erfaringer med de andre”, der vi også vil bruke Bjørn Holgernes verk “Dømt til frihet” som en hjelp. Sagt med andre ord blir teksten en undersøkelse av implikasjonene de ulike begreper og posisjoner som fremmes har, samt forholdet mellom dem. Hensikten med teksten er å komme med nye perspektiver i til spørsmålet om hvordan vi skal forstå rus og derav hvilket forhold vi som mennesker burde ha til det. Med tanke på tekstens struktur, så vil hoveddelen innledes ved en gjennomgang av Nietzsches verk Tragediens fødsel, der han foreslår at mennesket og verden er drevet av to ulike krefter, rasjonalitet og kaos, som han uttrykker ved begrepene Apollon og Dionysos. En av måtene det dionysiske kommer til uttrykk på i tilværelsen er ved fraværet av gitt mening i våre liv, et fravær som leder til en eksistensiell angst og smerte. Mening er derfor opp til mennesket å skape selv, som uunngåelig blir knyttet til å møte denne angsten. Det er dette som gjør at Nietzsche forsvarer rus, gjennom at det kan være en måte å håndtere angsten på, ved at rusen kan hjelpe til forsonelse, renselse og omformelse av de destruktive følelser i oss, slik at de kan få utløp på mer skapende måter. Rusbegrepet han operer med i verket henviser i den grad til rus som en mental tilstand, og er derfor noe vi kan iverksette gjennom tradisjonelle rusmidler som alkohol, morfin, hasj osv, men også gjennom aktiviteter som musikk, kunst, idrett og mye annet. Det er altså denne forståelsen av rus og dette rusforsvaret vi vil måle opp mot Sartres begrep om autentisitet. I sin forståelse av mennesket legger Nietzsche altså til grunn en menneskelig natur, som drevet av kaos og rasjonalitet. Dette har implikasjoner for hvordan vi burde leve, og det legger føringer for hvordan angsten må håndteres. Deretter leder videre til Sartre som operer med en annen forståelse av mennesket og verden. Likevel er han enig i at livet er uten gitt mening, og at prosessen ved å skape mening uløselig må være knyttet til å møte angsten. I Sartres syn er mennesket innehaver av en fri vilje, derav er det selvskapende og uten en gitt natur som peker i retning av hvilket innhold livet skal ha. Som løsning på spørsmålet om mening viser Sartre til at vi kan velge å forholde oss til friheten på to måter, forsøke å fornekte den eller akseptere den. Å akseptere friheten er det samme som å konfrontere den eksistensielle angsten, ettersom friheten og angsten er to sider av samme sak. Men i motsetning til Nietzsche kan ikke angsten rettes i en annen retning eller transformeres, det er bare ved å møte den at vi kan transcendere det gitte, at mulighet til virkelighet og at mening blir mulig. Ved å erkjenne friheten og angsten, vil vi kunne bli mer enn det livet gir oss. Om vi forsøker å flykte fra angsten vil vi forbli passive og bli dyttet av angsten til å innta en konform, passiv og inautentisk væremåte. Den aktive væren er altså hva som kjennetegner mennesket, og den passive kjennetegner tingene rundt oss. Ettersom mennesket er fritt og må erkjenne friheten for å være autentisk kan den ikke legge føringer på innholdet i våre liv, men den sier noe om hvordan vi skal forholde oss til innholdet, gjennom vår intensjon for handling og vårt forsøk på å realisere våre valgte verdier. Med dette som utgangspunkt beveger vi oss over til drøftingsdelen, der det vil komme frem at Sartres posisjon foreslår at rus eller bruk av rus aldri kan være autentisk eller inautentisk i seg selv, men at hvordan vi bruker det og vår intensjon kan være forenlig med en autentisk væremåte, slik som med enhver følelse og redskap. Vi vil derav se at Nietzsches forsvar av rus ikke er forenlig med Sartres begrep om autentisitet, i den forstand at Sartre mener det bare er ved å ta den fulle angst inn over seg at mening blir mulig. Ethvert forsøk på å dempe eller unngå angsten vil bare være å unngå å skape mening, selv om vi møter rusen med en viss handlingsrettethet. Dette gjør overordnet at det problematiske med rus ikke kan knyttes til en substans eller aktivitet, men det underliggende handlingsmønsteret vårt.

In this text we will mainly look at two questions, the first is: are use of ecstasy compatible with an authentic lifestyle, while the other one is if Friedrich Nietzsche's defense of ecstasy-use from his work “Birth of Tragedy” is compatible with the same authentic lifestyle? The understanding of ecstasy that we will work with in the text is namely based on the one Nietzsche puts forward himself in same work, while our understanding of what the authentic lifestyle means, will be based on the meaning Sartre gives it through the works “Being and nothingness”, “Existentialism is humanism”and “Experiences with the others”. We will also use Bjørn Holgernes “Condemned to freedom” which is an introductory work to Sartre's existential philosophy, as help. What we will do, is in others words to investigate the implications of the concepts and positions put forward in the text, and look at the relationship between them. The intention with this is hopefully to contribute with new perspectives when it comes to people's understanding of what ecstasy means and how humans ideally should engage with it.

When it comes to the structure of the main part of the text, we will start going through Nietzsche's work “The birth of tragedy”. In this work he proposes that man and the world is driven by to different forces, rationality and kaos, with he expresses with the concepts Apollo and Dionysus. One of the ways the dionysian is seen in the world, is because of the absence of meaning in the world, and absence which leads to existential anxiety and pain. Meaning, is therefore up to man himself to create, which inevitable is connected to interacting with the anxiety. It is from this position that we can understand Nietzsche's defense of ecstasy-use, because it is only through that we can fully comprehend the anxiety and pain. This is because the ecstasy can help us with acceptance, cleansing and transformation of the destructive emotions in us, so they can be expressed in more creative ways. The understanding of ecstasy that Nietzsche puts forward in his work is one that points to a mental state, which can be activated through drugs like alcohol, morphine, weed etc. and activities like music, art, sports and much else. It is this understanding of ecstasy and the the defense of ecstasy use just mentioned that we will compare with Sartre's concept of the authentic lifestyle. In his understanding of man Nietzsche frames him/her with a human nature, which we have seen is driven by rationality and kaos. This human nature implies to a certain degree how man should live, and thereof how to handle the anxiety. After this we move on to Sartre, which operate with a different understand of man and how he is connected to the world. Despite this, Sartre agrees with Nietzsche that life is without a given purpose, and that the process of creating meaning is connected to confronting the existential anxiety. In Sartre's eyes man is imbued with a free will, which implies he is a being who constantly creates himself through free choices, and is without a given essence that tells him how to live. As a solution to how we should live Sartre argues that there is two different ways to engage without freedom ,we can either try to deny it, or we must accept it. To accept the freedom is the same as confronting the existential anxiety, because the freedom and the anxiety is actually the one and same thing. But in opposition to Nietzsche's position, Sartre argues that the existential anxiety can not be transformed nor can it be overcome through the aid of any other means than your own free will. It is only through confronting it that we can transcend what is given, that meaning can be realised. By accepting the freedom we will be able to me more than life have given us. If vi try to escape our freedom we will conform ourselves into a passive way of being, where we constantly seek to avoid the anxiety. The active way of being is what characterises man, and the passive way of being is what characterises the things around us. But because man is free and must accept his freedom to be authentic, the authentic lifestyle can not put guidelines on the content for our lives, but it can say something about how we should relate to whatever content we freely choose for our lives, through intention for action and how we try to realise our chosen values.

With this in mind we can move on to the part of discussion, where we will see that Sartre's position implies that ecstasy or the use of ecstasy never kan be authentic or inauthentic in and of themselves, but how we use it and our intention can be compatible with an authentic way of being, like every emotion or tool. Thereof we will see that Nietzsche's defence of ecstasy-use is not compatible with Sartre's concept of the authentic lifestyle. in the way that Sartre argues that it is only by fully ankwoledning the existential anxiety that meaning becomes possible. Every attempt to reduce or avoid the anxiety will only be a way of avoiding to make our own lives meaningful. even though we try to face it with a little help. This means that the overarching problematic thing about ecstasy use can not be reduces to a substance or activity, but rather to a way of being in the world.