Bygd med opplevelser: En studie av opplevelsestilbudenes betydning for stedet Tydal, med fokus på Tydalsfestivalen, Karolinerspelet og Storsylen Opp

Abstract

The experience economy is viewed upon by many as a new dominating form of production in the western countries, and in the last decades it has flourished in rural districts. While rural Norway is characterized by depopulation, more and more people make their living from experience based production. Some social entrepreneurs meet the challenges that rural Norway faces by creating experiences. This paper is a case study of the importance of experience activities in the village of Tydal, focusing on Karolinerspelet, Tydalsfestivalen and Storsylen Opp, all of which are based on voluntary work. The theoretical framework is mainly based on place theory and social entrepreneurship. The empirical framework is based on qualitative methods, primarily nine interviews with people who in different ways are connected to experience activities. The analysis consists of two parts: the first part focuses on why the little village Tydal has three experience activities, which relies on roughly half of the inhabitants to exist. Part two discusses the importance the experience activities has for the place.

The main findings show that Tydal has several social entrepreneurs who based on a desire to do something positive for the community, create experiences. The local authorities greatly support these experiences, partly due to a strong economy. The experiences create activities for a large part of the population. Furthermore, they contribute to reinforcing the identity of Tydal, through creating unity among the citizens, opening up the village for immigrants and visitors and focusing on the nature and the history of the place. This way they make Tydal a more attractive place to live and visit.

Opplevelsesøkonomien blir av flere sett på som en ny dominerende produksjonsform i de vestlige landene og har de siste tiårene blomstret opp i bygdene. Samtidig som distrikts-Norge preges av fraflytting, er det stadig flere som livnærer seg av produksjon som spiller på opplevelser. Noen samfunnsentreprenører møter de utfordringene som distrikts-Norge står overfor med å skape opplevelsestilbud. Denne oppgaven er et case-studie av opplevelsestilbudenes betydning for bygda Tydal, med fokus på Karolinerspelet, Tydalsfestivalen og Storsylen Opp, som alle er basert på frivillig arbeid. Teorigrunnlaget baseres i stor grad på stedsteori og samfunnsentreprenørskap. Det empiriske grunnlaget baseres på kvalitative metoder, først og fremst ni intervju med mennesker som på forskjellige måter har tilknytning til opplevelsestilbudene. Oppgavens analyse består av to deler: den første delen har fokus på hvorfor ei lita bygd som Tydal har tre opplevelsestilbud, som alle er avhengig av rundt halvparten av stedets befolkning for å eksistere. Del to diskuterer opplevelsestilbudenes betydning for stedet.

Hovedfunnene viser at Tydal har flere samfunnsentreprenører som skaper opplevelsestilbud på bakgrunn av et ønske om å gjøre noe positivt for bygda. Kommunen støtter godt opp om opplevelsestilbudene, blant annet som en følge av god økonomi. Opplevelsestilbudene skaper aktiviteter til en stor del av innbyggerne. Videre bidrar de til å forsterke Tydals identitet, blant annet gjennom å skape samhold blant innbyggerne, åpne bygda for innflyttere og mennesker utenfra og sette fokus på naturen og stedets historie. Slik skaper de bolyst og gjør stedet mer attraktivt.