Lebensader Europas eller Laboratorium für Weltuntergänge: Donaubassenget som territorium for sentripetale og sentrifugale regionaliseringsprosesser

Abstract

Donaubassenget er verdens mest internasjonale elvebasseng. Vann er blitt en av de viktigste naturressursene. Disse to fakta er innfallsporter til denne oppgaven:

Er Donaubassenget en region, med Donau som symbol og katalysator? Det har foregått, og foregår fremdeles, en veksling mellom de sentripetale og sentrifugale kreftene, både i tid og rom i Donaubassenget. I denne oppgaven har jeg undersøkt om det finnes en Donau-identitet, eller en felles identitet og mentalitet i Donaubassenget. Elementer fra tradisjonell og ny regionalgeografi og teorier om elvebassenger er brukt som teoretisk rammeverk. Problemstillingen er belyst fra to perspektiver: det store perspektivet, makrokosmos, som omhandler hele Donaubassenget, og en eksempelstudie (case), som studerer flere trekk ved Donaubassenget på nærmere hold, et mikrokosmos: Lokaliteten(e) Komárno/Komárom er to byer på hver sin side av Donau, som her er statsgrense mellom Slovakia og Ungarn. Til å undersøke regionaliseringsprosessene i hele Donaubassenget, har jeg brukt litteraturstudier som metode. I Komárno/Komárom har feltsamtaler og spørreskjema vært de viktigste metodene for å finne ut hvilket forhold menneskene her har til Donau og om de føler et fellesskap med de andre i Donaubassenget gjennom Donau. I tillegg har jeg intervjuet representanter for organsiasjoner, to universitetsansatte og to forfattere for å sette intervjuene og spørreskjemaene fra Komárno/Komárom i perspektiv.

Mine undersøkelser har vist at det organisatorisk foregår en sentripetal prosess der Donau og vannkvalitet har hovedrollen, mens på det politiske plan foregår både sentrifugale og sentripetale prosesser samtidig. På det kulturelle og mentale plan har historiske og politiske erfaringer ført til en komplisert identitet. Denne identiteten innebærer et liv med gamle etniske konflikter som også er knyttet til territorium og landskap. På tross av disse konfliktene på mikronivå, er de regionale fellestrekkene i Donaubassenget så mange, at Donaubassenget må kunne karakteriseres som en region, men med klare indre kulturelle, politiske, økonomiske og hydrologiske underdelinger. Donaubassenget er ofte omtalt som Zwischeneuropa – en sone innimellom – en blanding av Øst og Vest. Det er nettopp denne unike blandingen som preger identiteten til de som bor i Donaubassenget. Sammen med vår tids behov for rent vann, gjør den historiske konteksten Donau til et symbol og en katalysator for fellesskap i denne makroregionen.