Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRød, Jan Ketilnb_NO
dc.contributor.authorMyklebust, Marit Lenanb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:26:03Z
dc.date.available2014-12-19T14:26:03Z
dc.date.created2012-08-02nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier542594nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/265399
dc.description.abstractOppgaven er knyttet til prosjektet Elgundersøkelser i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010, som er gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og bygger videre på enkelte av deres resultater. Formålet med oppgaven har vært å kartlegge elgs bruk av kantsoner. Geografiske informasjonssystemer har vært den metodiske verktøyet for oppgaven. Det har vært en stor økning i elgbestanden her til lands de siste 40 årene. Dette skyldes flere faktorer som annet bedre forvaltning, mildere klima, og få rovdyr som naturlige fiender, men også økt tilgang på mat grunnet omlegging av jordbruk og skogbruk. De siste 20-30 årene har det vært en minskning av hogstflater, noe som gir utslag i økningen av kantsoner. Kantsoner er områder der to arealklasser eller habitattyper grenser mot hverandre, og gir gode vekstbetingelser for vegetasjon grunnet bedre lystilgang. Kantsonene er undersøkt med hensyn til om de blir brukt mer enn det de skulle tilsi i forhold til forekomsten av dem. Det er også undersøkt om det er sesongvariasjoner i elgs bruk av kantsonene, og om det forekommer kjønnsvariasjoner i bruken av disse. Det ble generert to ulike kantsonedatasett, der bredden på kantsonene var 20 meter og 40 meter. Det ble også framstilt et datasett over elgenes månedlige leveområder. Alle kantsonene som ble undersøkt ble brukt mer enn arealet av dem skulle tilsi, det var flest forekomster i kantsonen mellom jernbane og dyrka mark. Tidligere undersøkelser (Rolandsen et al. 2010) viser til at elgen oppholder seg mye langs jernbanen, da den ikke oppfatter jernbanespor som en trussel på lik linje som veg, i tillegg til at det er mye attraktiv mat langs jernbanen. Det var også en årlig variasjon i elgens bruk av kantsoner. Kantsonene ble mest brukt i vår- og sommersesongen, noe som sammenfaller med vekstsesongen for planter. Dette stemmer også overens med elgens fordøyelsessystem, som gjør det lettere å fordøye planter i et tidlig voksestadium, da de inneholder lite cellulose og lignin. Kyr og okser brukte kantsonene ulikt. Resultatene viste et gjennomgående mønster i ulike preferanser av kantsonene mellom kjønnene. Okser foretrakk kantsoner mellom myr og skog, veg og dyrka mark og dyrka mark og skog. Mens kyr brukte mest kantsonene mellom innmark og skog, jernbane og skog og dyrka mark og jernbane. Bredden på kantsonene gjorde utslag kun i kantsonen myr og dyrka mark, der kyr brukte mest kantsonene på 20 meters bredde, mens okser foretrakk kantsoner på 40 meters bredde.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Geografisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleElg i kantsone: - En GIS-analyse av arealbruk hos elgnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Geografisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel