IKT i skolen: En studie av relasjoner mellom bruk av IKT på 8. klassetrinn og noen motivasjonelle faktorer

Abstract

Det er et uttalt politisk mål fra sentrale myndigheter at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal innføres i utdanningssektoren som en naturlig del av undervisning og læring. De foreliggende utdanningspolitiske dokumentene signaliserer en vektlegging av at IKT skal innføres som en naturlig del av undervisning og læring på en slik måte at dette kan gi merverdi til læring, økt forståelse og motivasjon. Foreløpig vet vi ikke nok verken om hvordan IKT bør og kan anvendes i en praktisk pedagogisk sammenheng eller hvilken betydning bruk av digitale læremidler har for sentrale psykologiske faktorer som er relatert til læring og sosial samhandling.

Det er sentralt å ha en klar og teoretisk basert definisjon av hva som kjennetegner læring når en skal studere bruk av teknologi i undervisnings- og læringssammenheng. I avhandlingen drøftes derfor ulike syn på læring og hvilken betydning det læringsteoretiske ståstedet har for hvordan vi konseptualiserer hva de lærende faktisk skal lære og hvordan læring skjer i teknologitette læringsmiljø. Teknologien i seg selv er ingen garanti for en konstruktiv læreprosess. Læring av og med teknologi er blant annet avhengig av individuelle faktorer som kjennetegner brukeren av teknologien, egenskaper ved de teknologiske verktøyene, og hvordan teknologien taes i bruk i undervisnings- og læringssammenheng.

Hensikten med det foreliggende forskningsarbeidet er å utvikle kunnskap om og innsikt i ungdomsskoleelevers opplevelse av og erfaring med å bruke IKT i skolen. Det overordnete målet er å utvikle kunnskap om og innsikt i den betydning IKT - erfaring har for individuelle faktorer som er involvert i elevenes læringsprosess når de bruker IKT, og hvilken betydning kjønn har i denne sammenhengen. Et sentralt fokusområde i det empiriske forskningsarbeidet er å studere sammenhenger mellom på den ene siden kjønn og bruk av IKT i skolen og på den annen side ulike motivasjonsrelaterte faktorer. Med bakgrunn i motivasjonsteori og tidligere empiri fra forskningsfeltet teknologi og læring, er det lagt vekt på å kartlegge følgende motivasjonsrelaterte faktorer: Elevenes opplevelse av mestring og kontroll, angst, motivasjon for bruk av datamaskin og deres bruk av datamaskin hjemme.

Det er lagt særlig vekt på å studere bruk av IKT i skolen som et læringsverktøy i fagene og i tema- og prosjektarbeid. Forskningsarbeidet er dermed et forsøk på å kartlegge sammenhenger mellom på den ene siden kjønn og bruk av IKT i skolefagene og i tema og prosjektarbeid og på den annen side motivasjonsrelaterte faktorer som elevenes opplevelse av mestring og kontroll, angst, motivasjon for bruk av datamaskin og deres bruk av datamaskin hjemme. Et sentralt spørsmål er om elevenes motivasjon for og opplevelse av mestring og kontroll i bruk av datamaskin endres som en følge av at de bruker IKT i skolefagene og i tema- og prosjektarbeid. Det empiriske forskningsarbeidet er i hovedsak basert på studier ved en ungdomsskole hvor intensjonen var å benytte IKT i læringsarbeidet basert på de signaler departementet ga gjennom handlingsplanen for 1996-1999 og læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.

Resultatene er på flere måter relevant for forskningsfeltet teknologi og læring. De tyder blant annet på at de teoretiske relasjonene som fremsettes av motivasjonsteoretikere, har betydning for forskere som skal studere bruk av IKT i undervisning og læring. Pedagogisk sett viser resultatene at det er viktig å opprettholde og stimulere elevenes opplevelse av å mestre når de bruker IKT på skolen. Resultatene viser at opplevelse av mestring og kontroll er av relativt stor betydning for motivasjon og for hvor mye tid eleven velger å bruke ved datamaskinen. Både opplevelse av mestring og kontroll samt interesse for å bruke IKT har således betydning for om eleven oppsøker situasjoner som gir muligheter for mestringsforsøk og økt dataerfaring.

Sett under ett tyder resultatene på at opplæring i og bruk av IKT i skolen kan bidra til å redusere mulige forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder noen utvalgte motivasjonsrelaterte variabler. Elevenes motivasjon for å bruke IKT var sterk og uendret over en ettårsperiode og deres opplevelse av å mestre og å ha kontroll i bruk av IKT ble styrket når de fikk opplæring i og tilbud om å bruke IKT i læringsarbeidet.

Studien kan bidra til økt forståelse for og innblikk i trender og tendenser når det gjelder motivasjonsrelaterte faktorer som er involvert i elevenes læring av og med IKT. Resultatene kan være nyttige for lærere som skal bistå elevene i å bli personlige brukere av IKT. For å utvide vår kunnskap om hvordan teknologien kan taes i bruk i opplæringen er det sentralt å gjennomføre studier hvor både effekter av og med teknologien inngår. Her er det behov for ytterligere forskning som belyser både de individuelle og de sosiale prosessene som inngår i elevenes læring, og hvordan ulike faktorer påvirker og interagerer med hverandre i slike prosesser.