Antrasykliner og kardiotoksisitet
Abstract
Antrasykliner er blant de mest effektive cellegiftene som brukes i moderne farmakologisk kreftbehandling, og brukes særlig hos barn. Virkningsmekanismen er kompleks og ikke fullstendig klarlagt.
Antrasyklinene brukes ved en rekke kreftsykdommer, deriblant lymfomer, leukemier og sarkomer. Antrasyklinenes største begrensning er deres kardiotoksisitet, som i stor grad er relatert til den kumulative dosen. Likevel utvikler en del pasienter symptomer på hjertesvikt, selv ved kumulative doser under øvre anbefalte grense.
Hjertesvikten som oppstår ved bruken av antrasykliner kan deles inn i tre ulike typer; 1) den akutte, som oppstår innen timer etter administrasjon av antrasykliner, og som er fullstendig reversibel, 2) den subakutte (”early onset”), som oppstår opptil ett år etter behandling, og 3) den sene (”late onset”) hjertesvikten, som oppstår mer enn ett år etter behandling, og som sjelden er reversibel. Denne vil ofte utvikle seg til en fulminant hjertesvikt dersom den ikke oppdages og behandles tidlig. Flere strategier finnes for å prøve å unngå denne uheldige utviklingen, men det finnes ennå ingen konsensus for hva som er den beste metoden.
Tiltakene inkluderer blant annet nye antrasyklinanaloger, koadministrasjon av kardioprotektive medikamenter, tidlig oppstart av medisinering ved kardiovaskulære symptomer, og forlenget infusjonsvarighet av antrasyklinene man administrerer. Ulike studier viser varierende resultater av alle strategiene, noe som gjør at man fremdeles må være forsiktig med å bruke kumulative doser over anbefalt maksimumsnivå.
En aktuell løsning på problemet med antrasyklinenes kardiotoksisitet er naturligvis å ekskludere disse stoffene i cytostatikaregimene man bruker. Da kommer spørsmålet om redusert antitumoreffekt opp. Foreløpig er dette uavklart, da få eller ingen studier har kommet til noen absolutt konklusjon. Derfor er det fremdeles en utstrakt bruk av antrasykliner, og reduksjon av deres kardiotoksisitet må fremdeles anses som en viktig utfordring i farmakologisk behandling av kreft.