Parental cardiovascular risk factors and pregnancy complications The paternal contribution
Abstract
Hjertekar-risiko og svangerskapskomplikasjoner. Fars bidrag.
Svangerskapsforgiftning (preeklampsi), intrauterin veksthemming, og for tidlig fødsel (prematur fødsel) er de viktigste årsakene til svangerskapsrelatert sykdom og død hos mor og barn i den vestlige verden idag. Disse svangerskapskomplikasjonene er relatert til karsykdom i morkaka og har mange fellestrekk med hjerte- og karsykdommer som oppstår senere i livet. Det har vært gjort – og gjøres en stor forskningsinnsats for å finne forklaringer på hvorfor kvinner og barn som har gjennomgått svangerskapsforgiftning, intrauterin veksthemming og for tidlig fødsel har økt risiko for hjertekarsykdom og diabetes mellitus senere i livet.
Flere studier har vist at kvinner som utvikler preeklampsi, intrauterin veksthemming og prematur fødsel har en ugunstig hjertekar-risikoprofil allerede før svangerskapet starter. Dette kan støtte hypotesen om at det finnes risiko-gener som disponerer for både svangerskapskomplikasjoner og for hjertekarsykdom. Dersom risikoen overføres via fosterets gener, kan man i observasjonsstudier forvente å finne en sammenheng mellom risiko for hjertekarsykdom hos fedre og partners svangerskapskomplikasjoner.
Tidligere studier har vist at fedre sannsynligvis bidrar til risiko for preeklampsi og lav fødselsvekt og kan påvirke varigheten av et svangerskap. Fenotypiske trekk ved disse fedrene er imidlertid lite studert, og det overordnede målet med denne doktorgraden var å undersøke om fedre med ugunstig hjertekar-risikoprofil kan bidra til ugunstige svangerskapsutfall hos partner.
Vi har derfor studert sammenhenger mellom ugunstige nivåer av etablerte hjertekarrisikofaktorer hos far (blodtrykk, kroppsmasseindex, blod-glukose og –lipider), og svangerskapskomplikasjonene svangerskapsforgiftning, veksthemming hos foster og for tidlig fødsel. Vi koblet informasjon om hjertekar-risikofaktorer hos foreldrene fra helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT 2; 1995-1997) til data vedrørende svangerskapskomplikasjoner fra Medisinsk Fødselsregister i perioden 1967 til 2005. Alle analyser ble justert for sosioøkonomiske faktorer, og livsstils-og hjertekar-risikofaktorer hos mor. I en studie som inkluderte over 14.000 mor-far-barn enheter fant vi statistiske sammenhenger mellom lav fødselsvekt hos barnet og ugunstige nivåer av alle de målte hjertekar-risikofaktorer hos far. Imidlertid fant vi ingen sammenheng mellom risikofaktorer for hjertekarsykdom hos far og utvikling av svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel hos fars partner.
Sammenhengen mellom ugunstig hjertekar-risikoprofil hos far og økt risiko for lav fødselsvekt hos barnet, kan reflektere at det finnes gener hos fosteret som både disponerer for langsom vekst i fosterlivet og senere hjertekarsykdom. Når det gjelder risikoen for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel, fant vi ingen sikker sammenheng med fedrenes hjertekar-risikoprofil. Dette var i sterk kontrast til tidligere funn av forhøyet risiko hos mødre med ugunstig hjertekar-profil. Resultatene kan tyde på at genetiske eller miljørelaterte faktorer hos mor er viktigere enn fostergener når det gjelder utvikling av hjertekar-relatert svangerskapssforgiftning og for tidlig fødsel.
De samlede resultatene for hvordan mors og fars hjertekar-risiko kan påvirke utvikling av svangerskapsforgiftning, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel har bidratt til noe mer innsikt i bakenforliggende årsaksmekanismer til sammenhengen mellom svangerskapskomplikasjoner og hjertekarsykdom.