Show simple item record

dc.contributor.advisorJanszky, Imrenb_NO
dc.contributor.advisorVatten, Larsnb_NO
dc.contributor.advisorWiseth, Runenb_NO
dc.contributor.authorLaugsand, Lars Erik Sandenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:22:50Z
dc.date.available2014-12-19T14:22:50Z
dc.date.created2012-07-31nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier542317nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3477-1 (printed ver.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3478-8 (electronic ver.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/264494
dc.description.abstractInsomni og risiko for hjerte- og karsykdom Forskning som har blitt utført det siste tiåret har gitt resultater som taler for at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet, og insomni ansees for å være den vanligste søvnforstyrrelsen. Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33% i den generelle befolkningen. Foreløpig er det få studier på sammenhengen mellom insomni og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Insomni henger sammen med en ugunstig livsstil og utvikling av metabolsk syndrom, som betyr at personer med insomni ofte har høyere blodtrykk, kolesterol og høyere kroppsmasseindeks enn personer uten slike søvnplager. En annen mulighet for sammenhengen er at søvnproblemene bidrar til økt utskillelse av inflammatoriske stoffer i blodet som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Om det er en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og inflammasjon, er heller ikke kjent, og spesielt er dette uavklart i yngre aldersgrupper. Studiene i avhandlingen tok utgangspunkt i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) som foregikk i perioden 1995-97. Alle personer over 20 år i fylket ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøver. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om søvnplager. Fra undersøkelsen startet til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt, hvor opplysningene enten ble hentet fra sykehusjournaler i Helse-Nord Trøndelag eller fra Dødsårsaksregisteret. I en undergruppe bestående av 10 000 deltakere ble det målt høy-sensitivt C-reaktivt protein (hsCRP) i blod, som er et mål på graden av inflammasjon i kroppen. Resultatene viste at personer med symptomer på insomni hadde en moderat økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt og økt risiko for hjertesvikt sammenliknet med personer uten søvnproblemer. Vi fant også at sjansen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt var høyere jo flere symptomer på insomni som var tilstede samtidig. Vi tok høyde for betydningen av andre faktorer som kunne påvirke resultatene, og i de statistiske analysene justerte vi for forskjeller i alder, kjønn, ekteskapsstatus, utdanningsnivå, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, vekt, fysisk aktivitet, alkohol og røyking. I tillegg justerte vi for symptomer på depresjon og angst, som begge kan medføre søvnplager. De justerte analysene viste at disse mulig konfunderende faktorene ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad, noe som styrker sannsynligheten for at våre funn har en underliggende biologisk årsak. I en annen studie fant vi at den positive sammenhengen mellom metabolsk syndrom og hsCRP var like tydelig i alle aldersgrupper. Til tross for at personer med insomni oftere har metabolsk syndrom, fant vi ingen holdepunkter for at personer med insomni har økt utskillelse av hsCRP. Disse funnene taler imot at inflammasjon, indikert av høy hsCRP, kan forklare sammenhengen mellom insomni og framtidig hjerte- og karsykdom. Til tross for at insomni er forbundet med en moderat risikoøkning for hjerte- og karsykdom, er insomni så vanlig i befolkningen at søvnplager kan spille en viktig rolle for hjertehelse. I tillegg er insomni en lett gjenkjennbar og potensielt håndterbar tilstand. I forebygging av hjerte- og karsykdom bør derfor søvnplager tas med i vurderingen. Det kreves mer forskning på området, slik at man får en bedre forståelse av de underliggende mekanismene.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherSkipnes Kommunikasjon asnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral Theses at NTNU, 1503-8181; 2012:100nb_NO
dc.relation.haspartLaugsand, Lars Erik Sande. Insomnia and risk of acute myocardial infarction: a population study. Circulation. (ISSN 0009-7322). 124: 2073-2081, 2011. <a href='http://dx.doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.111.025858'>10.1161/CIRCULATIONAHA.111.025858</a>.nb_NO
dc.relation.haspartLaugsand, Lars Erik Sande; Strand, Linn Beate; Platou, Carl; Vatten, Lars; Janszky, Imre. Insomnia and risk of incident heart failure: a population study. .nb_NO
dc.relation.haspartLaugsand, Lars Erik Sande; Vatten, Lars; Bjørngård, Johan Håkon; Hveem, Kristian; Janszky, Imre. Insomnia and high-sensitivity C-reactive protein: The HUNT study, Norway. Psychosomatic Medicine. (ISSN 0033-3174). 74(5): 543-553, 2012. <a href='http://dx.doi.org/10.1097/PSY.0b013e31825904eb'>10.1097/PSY.0b013e31825904eb</a>.nb_NO
dc.relation.haspartLaugsand, Lars Erik Sande; Åsvold, Bjørn Olav; Vatten, Lars; Romundstad, Pål; Wiseth, Rune; Hveem, Kristian; Janszky, Imre. Metabolic factors and high-sensitivity C-reactive protein: the HUNT study. European Journal of Cardiovascular Prevention & Rehabilitation. (ISSN 1741-8267), 2011. <a href='http://dx.doi.org/10.1177/1741826711417758'>10.1177/1741826711417758</a>.nb_NO
dc.titleInsomnia and risk for cardiovascular diseasenb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.source.pagenumber88nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinnb_NO
dc.description.degreePhD i helsevitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD in Health Scienceen_GB


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record