Insomnia and risk for cardiovascular disease

Abstract

Insomni og risiko for hjerte- og karsykdom

Forskning som har blitt utført det siste tiåret har gitt resultater som taler for at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet, og insomni ansees for å være den vanligste søvnforstyrrelsen. Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33% i den generelle befolkningen. Foreløpig er det få studier på sammenhengen mellom insomni og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Insomni henger sammen med en ugunstig livsstil og utvikling av metabolsk syndrom, som betyr at personer med insomni ofte har høyere blodtrykk, kolesterol og høyere kroppsmasseindeks enn personer uten slike søvnplager. En annen mulighet for sammenhengen er at søvnproblemene bidrar til økt utskillelse av inflammatoriske stoffer i blodet som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Om det er en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og inflammasjon, er heller ikke kjent, og spesielt er dette uavklart i yngre aldersgrupper.

Studiene i avhandlingen tok utgangspunkt i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) som foregikk i perioden 1995-97. Alle personer over 20 år i fylket ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøver. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om søvnplager. Fra undersøkelsen startet til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt, hvor opplysningene enten ble hentet fra sykehusjournaler i Helse-Nord Trøndelag eller fra Dødsårsaksregisteret. I en undergruppe bestående av 10 000 deltakere ble det målt høy-sensitivt C-reaktivt protein (hsCRP) i blod, som er et mål på graden av inflammasjon i kroppen.

Resultatene viste at personer med symptomer på insomni hadde en moderat økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt og økt risiko for hjertesvikt sammenliknet med personer uten søvnproblemer. Vi fant også at sjansen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt var høyere jo flere symptomer på insomni som var tilstede samtidig. Vi tok høyde for betydningen av andre faktorer som kunne påvirke resultatene, og i de statistiske analysene justerte vi for forskjeller i alder, kjønn, ekteskapsstatus, utdanningsnivå, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, vekt, fysisk aktivitet, alkohol og røyking. I tillegg justerte vi for symptomer på depresjon og angst, som begge kan medføre søvnplager. De justerte analysene viste at disse mulig konfunderende faktorene ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad, noe som styrker sannsynligheten for at våre funn har en underliggende biologisk årsak. I en annen studie fant vi at den positive sammenhengen mellom metabolsk syndrom og hsCRP var like tydelig i alle aldersgrupper.

Til tross for at personer med insomni oftere har metabolsk syndrom, fant vi ingen holdepunkter for at personer med insomni har økt utskillelse av hsCRP. Disse funnene taler imot at inflammasjon, indikert av høy hsCRP, kan forklare sammenhengen mellom insomni og framtidig hjerte- og karsykdom. Til tross for at insomni er forbundet med en moderat risikoøkning for hjerte- og karsykdom, er insomni så vanlig i befolkningen at søvnplager kan spille en viktig rolle for hjertehelse. I tillegg er insomni en lett gjenkjennbar og potensielt håndterbar tilstand. I forebygging av hjerte- og karsykdom bør derfor søvnplager tas med i vurderingen. Det kreves mer forskning på området, slik at man får en bedre forståelse av de underliggende mekanismene.