Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHalsteinli, Vidarnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:22:39Z
dc.date.available2014-12-19T14:22:39Z
dc.date.created2011-02-22nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier399495nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-2141-2 (printed ver.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/264428
dc.description.abstractEffektiv ressursutnyttelse er et viktig helsepolitisk virkemiddel for å blant annet kunne gi flest mulig tilgang til spesialiserte helsetjenester. I psykisk helsevern har norske myndigheter hatt som et særskilt mål å øke produktiviteten i poliklinisk virksomhet. Spørsmålet er hvordan reliable estimat for produktivitet og effektivitet kan etableres for behandlingsenheter hvor ressursinnsatsen (input) i hovedsak består av behandlingspersonell med ulik fagbakgrunn og hvor output er karakterisert av ulike pasientgrupper, stor variasjon i behandlingens varighet og omfang, og hvor effekt på pasientnivå er vanskelig å måle. Formålet med denne avhandlingen er å studere produktivitetsutvikling for poliklinisk virksomhet ved for det første å undersøke hvordan produktivitet og effektivitet kan måles og dernest analysere ulike organisatoriske faktorer som kan tenkes å stimulere eller være til hinder for effektivitetsforbedringer. Studien baserer seg på nasjonale data for barne- ungdomspsykiatriske (BUP) poliklinikker for perioden 1996 til 2006. I tillegg baserer studien seg på data for behandlingsenheter tilknyttet Nettverk for Personlighetsfokuserte Behandlingsprogrammer i Norge for perioden 1993 til 2006. Resultatene viser at produktiviteten i BUP økte betydelig i perioden 1996 til 2006. Estimatene på gjennomsnittlig årlig produktivitetsforbedring avhenger imidlertid av hvordan output spesifiseres. To forhold synes å være spesielt viktig å ta hensyn til ved måling av produktivitetsutvikling: Endret pasientsammensetning og eventuelle endringer i poliklinisk praksis (herunder registreringspraksis). Økt andel av psykiatere og psykologer synes å medvirke til produktivitetsforbedring. Analysen av intensiv dagbehandling av voksne pasienter med personlighetsforstyrrelse viser på den annen side at økt andel psykiatriske sykepleiere eller annet fagpersonell med høgskolebakgrunn, var assosiert med noe bedre resultater for pasientene. Høyere bemanningsnivå (antall behandlere per pasient) var imidlertid ikke assosiert med bedre pasienteffekt. Resultatene gir støtte til å bruke måling av effektivitet og produktivitet i oppfølging og styring av sektoren, spesielt på nasjonalt nivå. Utfordringer knyttet til data og metode maner imidlertid til forsiktighet ved rangering av poliklinikker og bruk av enkeltresultaternb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2010:90nb_NO
dc.relation.ispartofseriesDissertations at the Faculty of Medicine, 0805-7680; 438nb_NO
dc.titleMeasuring efficiency in mental health service delivery: a study of outpatient units in Norwaynb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinnb_NO
dc.description.degreePhD i samfunnsmedisinnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel