Bringing the GP to the forefront of EHR development

Abstract

Ifølge denne avhandling var norske allmennleger godt fornøyd med bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) sammenlignet med papirjournaler, men tilgjengeligheten av informasjonen i store elektroniske journaler var ikke tilfredsstillende. Det ble funnet relativt effektiv tidsbruk av EPJ under konsultasjonene. Bruk av EPJ forstyrret ikke konsultasjonene ifølge legene eller pasientene som deltok i undersøkelsene. Det ble funnet at allmennlegene får god støtte fra EPJ til å utføre 21 av 24 oppgitte kliniske oppgaver. Det var ikke utviklet funksjonalitet i systemene til å støtte de resterende tre oppgavene. 19 av de 21 oppgavene ble svært mye brukt. Systemenes generelle brukertilfredshet og suksess ble rapportert som høy eller svært høy. Det var ingen forskjeller mellom systemene med hensyn til evne til å understøtte kliniske oppgaver, men et av systemene ble rapportert å ha flere maskin- og programvarefeil og noe lavere brukertilfredshet og suksess. Resultatene ble sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse blant sykehuslegers og deres EPJ systemer. Allmennlegene var mer fornøyde med EPJ enn deres sykehuskolleger med hensyn på brukertilfredshet, evne til å understøtte kliniske oppgaver og effekt på arbeidskvalitet. Selv om allmennlegene var fornøyde, ønsket de forbedringer på flere områder i EPJ. De savnet støtte til medisinske beslutninger som kunne tilpasses den enkelte pasient. De ønsket at all helsefaglig kommunikasjon skulle foregå elektronisk, og de ønsket elektronisk støtte for å kunne konsultere spesialister ved behov. De ønsket også at deres EPJ skulle kunne kommunisere med pasientene og deres eventuelle framtidige egenjournal. En metode for utvikling av funksjonelle kravspesifikasjoner til EPJ ble prøvd ut. De deltagende allmennpraktikere valgte ut 67 krav fra EPJ standarden, og formulerte 197 nye funksjonelle krav for å kunne oppnå vellykket elektronisk støtte til helsefaglig samarbeid i helsevesenet.

Bakgrunnen for avhandlingen var et ønske om å undersøke hvordan allmennpraktikere i Norge vurderte bruken av elektroniske journalsystemer, sammenligne disse vurderingene med sykehuslegers vurderinger av sine systemer, og undersøke hvordan allmennlegene ønsket sine elektroniske journalsystemer utviklet videre. Det ble gjennomført fire studier i denne avhandlingen, og det ble brukt både kvantitative og kvalitative metoder. De kvantitative data ble innsamlet gjennom en nasjonal spørreundersøkelse. De kvalitative data ble innsamlet ved fokus gruppe intervjuer, ved observasjoner av allmennleger i klinisk arbeid og ved dokumentanalyse og metoder fra aksjonsforskning. En av studiene var kvantitativ og benyttet kun data samlet inn fra spørreskjemaundersøkelsen. I to av studiene var metodene triangulerte, og det ble benyttet data fra spørreskjema, intervjuer og observasjoner. Den siste studien var kvalitativ og samlet inn og analyserte data fra dokumentanalyser og metoder fra aksjonsforskning.