| dc.description.abstract | Studie I
Bakgrunn
Formålet med studie I var å evaluere kvaliteten på den skriftlige kommunikasjonen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten ved innleggelse i og utskriving fra sykehus med et spesielt fokus på hvem som hadde oppfølgingsansvaret. I tillegg skulle det estimeres hvor mange pasienter som eventuelt kunne blitt behandlet utenfor sykehus i stedet for innleggelse i sykehus.
Materiale og metode
I studie 1 bestod pasientutvalget av 100 innleggelsesskriv og epikriser for pasienter på over 75 år fortløpende innlagt ved ortopedisk, lunge- og kardiologisk avdeling ved St. Olavs Hospital fra Trondheim og Malvik kommuner vinteren 2002. Vurderingene ble gjort ved hjelp av en Delfi-teknikk med to forskjellige ekspertpanel bestående en erfaren spesialist i allmennmedisin, en sykepleier fra kommunen med erfaring fra omsorgstjenester og en sykehusspesialist. Panelene vurderte kvaliteten på beskrivelsen av sykehistorie, aktuelt, funn, medisiner, ADL, sosialt nettverk, behov for omsorgstjenester, og foretok en vurdering av nytte av sykehusopphold og om pasientene kunne ha blitt behandlet i allmennpraksis, på en akuttpoliklinikk eller på et sykehjem.
Resultater
I henvisningsbrevene var sykehistorie, funn og medikamenter svært godt beskrevet i henholdsvis 39 %, 56 % og 39 % av tilfellene. I epikrisene var tilsvarende områder beskrevet svært godt i 92 %, 55 % og 82 % av tilfellene. Bare halvpartene av epikrisene hadde tilfredsstillende beskrivelse av ADL. Ca 2/3 av pasientene ble vurdert til å ha svært god nytte av sykehusoppholdet, og en av seks pasientene kunne ha blitt behandlet uten innleggelse i sykehuset. Mens sykehusspesialistene vurderte at 77 % av pasientene hadde stor nytte av innleggelsen, vurderte allmennlegene at bare 59 % hadde stor nytte av oppholdet. En av fire epikriser beskrev ikke hvem som hadde oppfølgingsansvaret,
Konklusjon studie I
Både innleggesskrivene og epikrisene manglet viktig medisinsk informasjon. Innleggeselsskrivene manglet så mye informasjon at i mange tilfeller kunne dette representere en helserisiko for pasientene. Det var også dårlig samsvar mellom på første- og andrelinjenivå om hva som ble forstått som god kvalitet på innleggelsesskriv og epikriser. Det var heller ikke enighet om hvilke pasienter som hadde god nytte av sykehusoppholdet.
Studie II
Bakgrunn
Formålet med studien var å sammenlikne bruk av helse- og omsorgstjenester, kostnader og død under seks og 12 måneders oppfølging av pasienter sluttbehandlet på en intermediæravdeling i sykehjem med tradisjonell behandling i sykehus.
Materiale og metode
I en randomisert kontrollert studie ble 142 pasienter over 60 år innlagt St. Olavs Hospital for akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom slutt- og etterbehandlet på en intermediæravdeling i et sykehjem eller på sykehuset. Intervensjonsgruppen, 72 pasienter, ble mens de var innlagt på sykehuset, randomisert til sluttbehandling på sykehjemmet, mens sykehusgruppen, 70 pasienter, ble randomisert til standard viderebehandling på sykehuset. Resultatene er basert på intention-to-treat analyser og justert for alder, kjønn, ADL og diagnoser.
Resultater
Reinnleggelser
I intervensjonsgruppen ble 14 pasienter (19,4 %) reinnlagt sammenlignet med 25 pasienter (35,7 %) i sykehusgruppen (p=0,03).
Resultater etter seks måneder
Etter seks måneder var det 18 (25,0 %) klarte seg selv i intervensjonsgruppen sammenlignet med syv (10,0 %) (p=0,02) i sykehusgruppen. Det var en ikke signifikant reduksjon av antall døde i intervensjonsgruppen med en ikke signifikant økning i dager innlagt i institusjon for den initiale behandlingsperioden. Samlede gjennomsnittlige behandlings- og omsorgskostnader per pasient var for de første seks månedene NOK 78632 (95 % CI 59168-98096) i intervensjonsgruppen sammenlignet med NOK 112568 (95 % CI 85736-139392) i sykehusgruppen (p=0,003). Gjennomsnittlige forskjell behandlings- og omsorgskostnader per pasient og observasjonsdag var NOK 296 (95 % CI 8-568) (p=0,003).
Resultater etter 12 måneder
Etter 12 måneder var 13 (18,1 %) døde i intervensjonsgruppens og 22 døde (31,4 %) i sykehusgruppen (p=0,03). Pasientene i intervensjonsgruppen var under observasjon i en lengre tidsperiode enn sykehusgruppen: 335,7 (95 % CI 312,0-359,4) sammenlignet med 12 292,8 (95 % CI 264,1-321,5) dager (p=0,01). Det var ingen statistiske forskjeller i behovet for kommunal langtidsomsorg, antall sykehusinnleggelse eller dager i sykehus mellom gruppene.
Gjennomsnittlige behandlings- og omsorgskostnader per pasient og observasjonsdag var NOK 606 (95 % CI 450-761) i intervensjonsgruppen sammenlignet med NOK 802 (95 % CI 641-962) i sykehusgruppen (p=0,03).
Konklusjon studie II
Sluttbehandling på intermediært nivå i et sykehjem medførte færre reinnleggelser, at flere pasienter klarte seg selv uten kommunale omsorgstjenester og lavere mortalitet. Samtidig var behandlingstilbudet kostnadseffektivt. | nb_NO |
| dc.description.abstract | Study I
Background
Optimal care of patients is dependent on good professional interaction between general practitioners and general hospital doctors, and this collaboration is mainly based upon the quality of the written communication. The main objectives of study I were to evaluate the quality of the written communication between physicians, the description of follow-up responsibility and to estimate the number of patients that could have been treated at primary level instead of in a general hospital.
Methods
The sample of study I comprised referral and discharge letters for 100 patients above 75 years of age hospitalised at the orthopaedic, pulmonary and cardiological departments at the city general hospital in Trondheim. The assessments were done using a Delphi survey with two expert panels each with one general hospital specialist, one general practitioner and one public health nurse using a standardised evaluation protocol with a visual analogue scale (VAS) from one to eight. The panels assessed the quality of the description of medical history, signs, medication, ADL, network, need for care and the level of benefit gained from general hospital care.
Results
In study I information in referral letters on medical history, signs and medications were assessed to be of high quality in 39 %, in 56 % and in 39 %, respectively. The corresponding information assessed to be of high quality in discharge letters were for medical history 92 %, signs 55 % and medications 82 %. Only half of the discharge letters had satisfactory information on ADL. Some two-thirds of the patients were assessed to have had large health benefits from the general hospital stay in question. One of six patients could have been treated without a general hospital admission. The specialists assessed that 77 % of the patients had had a large benefit from the general hospital admission; however the general practitioners assessment was only 59 %. One of four of the discharge letters did not define who was responsible for follow-up care.
Conclusions Study I
Both referral and discharge letters lack vital medical information, and referral letters to such an extent that it might represent a health hazard for the patients. Health professionals at primary and secondary level do not agree as to the definition of good quality as far as referral and discharge letters are concerned. Furthermore they do not agree as to the benefits of admission to a general hospital.
Study II
Background
Demographic changes combined with increasing pressure on general hospital beds and other health services by the elderly make allocation of resources to the most efficient care level a vital issue. The aim of study II was to study the efficacy of intermediate care at a community hospital compared to standard prolonged care at a general hospital over a period, with six and 12 months follow-up.
Methods
In a randomised controlled trial, study II, of 142 patients, aged 60 or more admitted to a general hospital due to acute illness or exacerbation of a chronic disease, 72 (intervention group) were randomised to intermediate care at a community hospital and 70 (general hospital group) to prolonged general hospital care. The results are based on intention-to-treat analyses and are adjusted for age, gender, ADL and diagnosis.
Results
Readmissions to general hospital
In the intervention group 14 patients (19.4 %) were readmitted compared to 25 patients (35.7 %) in the general hospital group (p=0.03).
Results after six months
After 26 weeks 18 (25.0 %) patients in the intervention group were independent of community care compared to seven (10.0 %) in the general hospital group (p=0.02). There was an insignificant reduction in the number of deaths and an insignificant increase in the number of days of inpatient care in the intervention group. The number of patients admitted to long-term nursing homes from the intervention group was insignificantly higher than from the general hospital group. Mean total health services costs per patient in the intervention group for the first six months were EUR 9829 (95 % CI 7396-12262) compared to EUR 14071 (95 % CI 10717-17424) in the general hospital group. The mean difference in costs was EUR 4242 (95 % CI 152-8331) 9
(p=0.003), and mean difference in cost per day at risk per patient was EUR 37 (95 % CI 1-71) (p=0.003).
Results after 12 months
Thirty-five patients, 13 (18.1 %) of all patients included in the intervention group and 22 (31.4 %) in the general hospital group, died within 12 months (p= 0.03). Patients in the intervention group were observed during a longer period of time than in the general hospital group; 335.7 (95 % CI 312.0-359.4) versus 292.8 (95 % CI 264.1-321.5) days (p=0.01). There were statistically no differences in the need for long-term primary level care or in the number of admissions or days spent in general hospital beds.
Average total health services costs per patient per observed day were EUR 76 (95 % CI 56- 95) for the intervention group and EUR 100 (95 % CI 80-120) for the general hospital group (p=0.03).
Trial registration
ClinicalTrials.gov NCT00235404
Conclusions Study II
Intermediate care in a community hospital significantly decreased the number of readmissions for the same disease to general hospital and a significantly higher number of patients were independent of community care after 26 weeks of follow-up. There was no increase in mortality and number of days in institutions. Care at intermediate level in a community hospital was cost effective from a health service perspective and contributes to better patient outcome as more patients had better functional status and significantly fewer patients were dead after 12 months follow-up. | nb_NO |
