| dc.description.abstract | Eksternaliserte vansker hos de yngste elevene i skolen: kartlegging, korrelater og intervensjon
Denne avhandlingen handler om eksternaliserte vansker, også kalt atferdsvansker, blant de yngste elevene i skolen. Eksternaliserte vansker er relativt vanlig blant barn, ofte med ulike uttrykk og alvorlighetsgrad. Alvorlige eksternaliserte vansker defineres som atferd som ikke samsvarer med samfunnets normer og som bryter med andres rettigheter. I Norge har cirka 2 - 3 % av barnepopulasjonen alvorlige eksternaliserte vansker. Disse barna er også i risiko for å ha tilleggsvansker som oppmerksomhetsvansker, sosiale vansker, internaliserte vansker og faglige vansker. Det finnes få studier med spesielt fokus på eksternaliserte vansker hos de aller yngste skoleelevene.
Avhandlingens tre studier er basert på data fra et større nasjonalt prosjekt: Evalueringen av skole- og barnehageprogrammet til De Utrolige Årene (DUÅ), som ble gjennomført i 2009-2013. DUÅ’s skole- og barnehageprogram har som mål å forbygge utviklingen av eksternaliserte vansker hos de yngste elevene i skolen, samt fremme sosial, emosjonell, relasjonell og faglig kompetanse. Dette ved å styrke lærerne i å utvikle god klasse- eller gruppeledelse, samt gode relasjoner også til foreldre. DUÅ er et universalforebyggende program.
Hovedformålet med avhandlingen var å undersøke eksternaliserte vansker hos de yngste elevene i skolen (1.-3. trinn). Da DUÅ studien startet var det ingen egnede norske kartleggingsverktøy som spesifikt kartlegger barns eksternaliserte atferd i barnehage og skole. I den første artikkelen inngikk det derfor en faktoranalyse og normering av spørreskjemaet The Sutter–Eyberg Student Behavior Inventory—Revised (SESBI-R). SESBI-R måler både graden av eksternaliserte vansker, samt om pedagoger/ lærere opplever denne atferden som et problem. Denne studien baserer seg på data fra 983 norske barn i alderen 3 til 8 år. SESBI-R ble brukt som mål på læreres vurdering av eksternaliserte vansker i de påfølgende studiene, samt i DUÅ prosjektet for øvrig.
I artikkel 2 var hensikten å undersøke hvilke andre faktorer som er forbundet med lærerens oppfatning av de vanskeligste elevene, ut over eksternaliserte vansker og oppmerksomhetsvansker, mens i artikkel 3 ble effekten av DUÅ hos elever med eksternaliserte vansker i klinisk område undersøkt. Utvalget i studiene besto av 21 intervensjonsskoler og 22 kontrollskoler, med henholdsvis 1372 og 83 elever i 1-3.klasse.
Avhandlingen konkluderer med at SESBI-R ser ut til å være et egnet kartleggingsverktøy for vurdering av eksternaliserte vansker hos norske barn i alderen 3-8 år. Men at det trengs ytterligere validering av spørreskjemaet i norsk kontekst. Videre viser funnene at blant de elevene som lærerne vurderte som mest vanskelig, er det flest gutter. Disse elevene strever i tillegg sosialt, har et økt konfliktnivå med lærer og har vansker med å tilpasse seg i skolen. DUÅ som et universalforebyggende program viste seg å ha begrenset effekt for elever med alvorlige eksternaliserte vansker. Det ble imidlertid identifisert positive sekundære effekter vedrørende styrket lærer- elev relasjon og faglig fungering, noe som er veldig positivt. Denne avhandlingen understreker viktigheten av å gjenkjenne elever med eksternalisert atferd tidlig, samt å iverksette gode tiltak. Det er viktig at lærerne er bevisst sin rolle og sin oppfatning av eleven, og hjelper elevene til å finne seg til rette i skolen allerede fra første klasse. Selektive intervensjoner er trolig nødvendig for de elevene som er identifisert med alvorlige og komplekse problemer, og som er i høyere risiko. | nb_NO |
