Student Entrepreneurs’ Learning from Action and Interaction

Abstract

Summary

Student entrepreneurs are major contributors to the creation of new entrepreneurial ventures based on university knowledge and research. This thesis asks how student entrepreneurs learn and argues that situated and social aspects of student entrepreneurs’ entrepreneurial learning are important. Previous research has primarily emphasised the roles of teachers, faculty and managers in facilitating students’ entrepreneurial learning. Hence, there is a need to study the process of how student entrepreneurs’ entrepreneurial learning actually occurs based on facilitation in a university context.

This thesis contains four empirical research papers on how student entrepreneurs’ learning is facilitated as well as how student entrepreneurs’ learning occurs. The thesis cover paper presents a meta-analysis of the four papers using an analytical framework based on the communities of practice concept to address the research questions in this thesis. The empirical research data come from two types of support initiatives for student entrepreneurship and originates in 47 in-depth interviews and a broad range of secondary data sources. The research papers use qualitative analysis methods and applies dyads, longitudinal studies and metaphor-based approaches. The analysis of empirical data includes the concepts of entrepreneurial effectuation and organisational sponsorship in addition to entrepreneurial learning and communities of practice as frames of reference.

This thesis reveals how student entrepreneurs are central actors in co-creating the environments in which they also learn—namely, their communities of practice. This thesis suggests that how student entrepreneurs’ entrepreneurial learning is facilitated and occurs should be considered to be interrelated and integrated. Hence, students’ practice of contributing to others is a central element in learning by doing, and accordingly, this research uncovers the activities students do to contribute to university entrepreneurship. The implications for practice call for teachers, faculty, university managers and public policy makers to enable informal interactions as this thesis shows that informal interactions equip student entrepreneurs to take on central roles in other student entrepreneurs’ learning processes.

Sammendrag

Studententreprenører er sentrale bidragsytere til etablering av nye virksomheter basert på kunnskap og forskning fra universiteter. Denne avhandlingen spør hvordan studententreprenører lærer og argumenterer for viktigheten av situasjonelle og sosiale aspekter ved studententreprenørers entreprenørielle læring. Tidligere forskning har primært vektlagt rollen til undervisere, fagstab og administratorer i å fasilitere studenters entreprenørielle læring. Derfor finnes et behov for å studere hvordan studententreprenørers entreprenørielle læringsprosess faktisk skjer basert på fasilitering i en universitetskontekst.

Denne avhandlingen inneholder fire empiriske forskningsartikler om hvordan studententreprenørers læring er fasilitert samt hvordan studententreprenørers læring skjer. Avhandlingens kappe presenterer en meta-analyse av de fire artiklene ved å bruke et analyserammeverk basert på konseptet praksisfellesskap for å besvare avhandlingens forskningsspørsmål. Det empiriske datamaterialet kommer fra to typer av initiativ som støtter studententreprenørskap og bygger på 47 dybdeintervjuer samt et bredt spekter av sekundærdatakilder. Forskningsartiklene bruker kvalitativ analyse og benytter dyader, longitudinelle studier og metafor-baserte tilnærminger. Artiklenes analyse av det empiriske materialet benytter konseptene entreprenøriell effektuering og organisatorisk sponsing i tillegg til entreprenøriell læring og praksisfellesskap som referanserammer.

Denne avhandlingen viser hvordan studententreprenører er sentrale aktører i å skape de miljøer hvor de selv også lærer—deres praksisfellesskap. Derfor foreslås det at hvordan studententreprenørers entreprenørielle læring fasiliteres og utarter seg bør anses som relatert og integrert. Studententreprenørers praksis med å bidra til andre er følgelig et sentralt element i læring gjennom handling, og avhandlingen avdekker da aktiviteter studenter gjennomfører for å bidra til entreprenørskap ved universiteter. Implikasjoner for praksis etterspør at undervisere, fagstab, administratorer og beslutningstakere muliggjør informelle interaksjoner, siden denne avhandlingen viser at informelle interaksjoner utstyrer studententreprenører til å påta seg sentrale roller i andre studententreprenørers læringsprosesser.