Risk communication in relation to an imminent rockslide and tsunami

Abstract

Det å leve med fare for ras og flodbølge. Konsekvenser for risikokommunikasjon

Et mulig fjellskred fra Åknes på Sunnmøre kan i verste fall føre til at 54 mill. m3 stein faller i fjorden og skaper en flodbølge. Opp mot 3000 mennesker i inntil 10 kommuner vil da være i fare. Åknes/Tafjord Beredskap, som leder arbeidet i samarbeid med de berørte kommunene, står for overvåkning 24 timer i døgnet og har som mål å varsle befolkningen minst 72 timer før raset.

Denne avhandlingen tar for seg hvordan innbyggere i fire bygder kan oppfatte risikokommunikasjon knyttet til rasfaren. Geiranger og Hellesylt kan utsettes for de høyeste oppskyllinger av bølger (inntil 63 og 82 meter). Tafjord og Fjørå ble rammet av en tilsvarende hendelse i 1934, Tafjord-ulykken, der 40 mennesker omkom. For det meste har forskning om risiko vurdert sannsynlighet og konsekvenser av negative hendelser. Risikokommunikasjon har dermed formidlet analyse av fakta til mennesker og til dels forventet at de fleste responderer rasjonelt og noenlunde likt på opplysninger. Denne avhandlingen har en annen innfallsvinkel til risikokommunikasjon.

Avhandlingen omfatter tre vitenskapelige artikler. Hver av dem fokuserer på ulike forhold som kan være med og påvirke hvordan risikobudskap blir oppfattet og fortolket av dem som skal leve med usikkerhet i forkant av en mulig naturkatastrofe. Til undersøkelsene er både egenutviklede og standardiserte spørreskjemaer benyttet for å kartlegge hvordan innbyggerne opplever nytten av kommunikasjon, relasjoner til ekspertene, villigheten til å etterleve evakueringsordrer, og bekymring, med hensyn til den truende naturkatastrofen. Studiet tar også for seg om psykososiale forhold, livssituasjon og personlighetsdimensjoner påvirker innbyggernes holdning til risikokommunikasjon.

Innbyggerne i bygdene som hadde en forhistorie med et tilsvarende fjellras og flodbølge (Tafjord-ulykken) oppfattet risiko og risikokommunikasjon annerledes enn de øvrige: De var minst fornøyde med myndighetenes folkemøter, men samtidig villige til å følge evakueringsprosedyrene. Særlig foreldre til barn som oppholder seg i den mulige faresonen for flodbølgen fant informasjon om risikoen nyttig. Andre som var positive til å følge myndighetenes råd om evakuering var ofte høgt utdannet, de hadde tillit til ekspertene og syntes risikokommunikasjonen var nyttig. Innbyggere i lokalsamfunn med én hjørnestensvirksomhet (her: turisme) bekymret seg mest for konsekvensene av raset. Dialog med og tillit til ekspertene synes å være forbundet med adekvat bekymring for rasfare. De med denne type bekymring var godt motivert til å følge evakueringsprosedyrene. Konklusjonene fra avhandlingen peker mot at man også bør vektlegge psykososiale livsvilkår og forhold egnet til å vekke emosjoner i dialogen med innbyggere som er truet av en naturkatastrofe.