Tidlig modal jazz à la Django Reinhardt – De forsømte milepælene

Abstract

Modal tenkning fikk et ansikt i jazzen da Miles Davis konseptualiserte sin modaljazz på slutten av 1950-tallet. Men modalitet har samtidig vært et tilgjengelig virkemiddel for enhver jazzmusiker gjennom hele jazzens historie, uavhengig av epoker og stilarter. Tidlig modalpreget jazzmusikk anskueliggjøres idet man studerer enkelte andre utøvere, som uavhengig av Davis’ modaljazz har utforsket modale strukturer forut for 1958. Et potent eksempel er den franske gitaristen Django Reinhardt. Reinhardts jazzkarriere varte fra 1930-tallet og fram til hans død i 1953, og i løpet av disse årene komponerte han flere låter med klare modale strukturer. Gitaristen og hans medmusikere evnet dessuten å interpretere mesteparten av disse strukturene med overbevisende og forseggjorte soloføringer. Denne masteroppgaven utfordrer dagens forståelse av begrepet “modal jazz”, ved å foreslå at modal tenkning i jazzen er noe større og mer tidløst enn Davis’ konsept. Det gjøres et dypdykk i seks av Reinhardts komposisjoner, der diskusjon og analyse påviser og fører lys over hans modale arbeider. Spesielt stor oppmerksomhet dedikeres til den kuriøse komposisjonen “Appel indirect”, som innehar slående likhet med Davis’ “So What”, samtidig som låta er omlag 20 år eldre enn modaljazzen, angivelig initiert av Davis i albumene Milestones og Kind of Blue.

Modal improvisation formally entered jazz practice when Miles Davis conceptualized his modal jazz in the late 1950s. But modal-based improvisation has been a tool available to musicians through the whole history of jazz, regardless of epoch or genre. Early modal-related jazz can be illustrated through various practitioners who, independently of Davis's modal jazz, explored modal-based improvisational practices prior to 1958. A potent example of this small body of music can be found in the output of the French guitarist Django Reinhardt. Reinhardt's jazz career lasted from the 1930s until his death in 1953, during which he composed several songs with clear modal structures. The guitarist and his fellow musicians were also able to interpret most of these structures with clever and elaborate solos. This thesis challenges today's understanding of the term “modal jazz” by suggesting that modal thinking in jazz is something more capacious and timeless than Davis's late-1950s concept. Six of Reinhardt's compositions are thoroughly investigated by means of discussion and analysis, confirming and shedding light on his modal works. Particular attention is paid to the quirky composition “Appel indirect”, which has striking resemblance to Davis's “So What”, while simultaneously being about 20 years older than the supposed “birth” of modal jazz, with Davis’s Milestones and Kind of Blue.