The subjective burden of confidentiality

Abstract

Den personlige belastningen av å være underlagt taushetsplikt

Leger, sykepleiere, politi, gravferdskonsulenter, prester og brann- og redningsarbeidere kan forvente å bli eksponert for informasjon og opplevelser som kan være belastende eller som kan kreve bearbeidelse. En form for bearbeidelse som har vist å være viktig for hjelpearbeideres jobbtilfredshet og helse er samtale og sosial støtte fra kolleger eller andre fortrolige. Disse yrkesgruppene har også taushetsplikt om informasjon de mottar fra eller om personer de bistår eller møter i sitt arbeid. Taushetsplikten er en fundamental del av offentlige hjelpetjenester. Den hviler på prinsippene om personvern og beskyttelse av det enkelte individ som av ulike årsaker trenger hjelp og beskyttelse fra det offentlige tjenesteapparatet.

Dette kan bety at hensynet til å beskytte andre personers privatliv i forhold til diskresjon eller taushetsplikt kan hindre hjelpearbeidere i å snakke om hendelser som berører dem emosjonelt. Det har vært mye fokus på ofre for tragiske hendelser og deres reaksjoner, og noe fokus på hjelpearbeideres reaksjoner på slike hendelser. Det har imidlertid vært lite empirisk kunnskap om betydningen av faktorer som kan modifisere forventede reaksjoner på emosjonelt belastende opplevelser i yrkeslivet. Taushetsplikt kan forventes å være en slik faktor. Avhandlingen tar utgangspunkt i taushetspliktens antatte tosidighet: Selv om taushetsplikten er viktig forutsetning i mange offentlig yrker, kan den utgjøre en barriere i forhold til å mestre emosjonelt belastende yrkesopplevelser på en god måte. Med dette som utgangspunkt kan taushetsplikten som en barriere for sosial støtte (SBC) tenkes å påvirke hjelpearbeideres helse.

Formålet med avhandlingen var å undersøke effekten av å være underlagt taushetsplikt. Mer spesifikt, hvordan taushetsplikten samvarierer med jobbstress og mestringsevne for hjelpearbeidere. Faktorer som kan influere på dette forholdet er også av interesse. Likeså er det et mål å undersøke om forholdet mellom stress, taushetsplikt og mestring gjennom sosial støtte kan påvirke hjelpearbeideres helse.

I avhandlingen inngår fem artikler fra fire studier som undersøker hvordan taushetsplikten samvarierer med mestring av belastende opplevelser i jobben for hjelpearbeidere: Leger, sykepleiere, politi, brann- og redningstjenesten, prester og gravferdskonsulenter (N=2914). Resultatene er basert på data fra spørreskjema og dybdeintervju. Forskjellene mellom yrkesgruppene i SBC er undersøkt i artikkel 5 med tilleggsanalyser i Tabell 2. Artikkel 3 undersøker SBC i forhold til andre faktorer som kan influere sosial støtte. Faktorer som samvarierer med SBC er presentert i artikkel 1 og 4. Forholdet mellom SBC og stress, psykologisk helse og velferd er undersøkt i artikkel 2 og 5.

Resultatene viser at taushetsplikten er en felles og hyppig barriere mot å bearbeide belastende jobbopplevelser og søke sosial støtte for hjelpearbeidere. Det er forskjeller mellom yrkesgrupper i betydningen av SBC. Taushetsplikten sammen med ønsket om å opprettholde profesjonell integritet og å fremstå som følelsesmessig sterk er viktige barriere mot å søke sosial støtte. SBC samvarierer med ulike psykososiale jobb faktorer, nasjonale, organisatoriske og personlige faktorer. Videre samvarierer SBC med variabler som er kjent for å motvirke negativ effekt av stress, som sosial støtte, sivil status, å ha en mentor og god kommunikasjon på arbeidsplassen. Taushetsplikten som barriere for sosial støtte er assosiert med psykologisk helse og tilfredshet for hjelpearbeidere