Long-term posttraumatic stress after disaster: A controlled study of survivors’ health 27 years after the capsized North Sea oil rig

Abstract

Vedvarende posttraumatisk stress: en kontrollert studie av overlevendes helse 27 år etter Alexander L. Kielland ulykken

Alexander L. Kielland ulykken i 1980 kostet 123 menn livet, bare 89 overlevde. Kort tid etter ble et forskningsprosjekt igangsatt for å studere psykiske konsekvenser av ulykken. Prosjektet har fulgt de overlevende over tre tiår. Studier av norske krigsseilere og de som overlevde konsentrasjonsleierne fra andre verdenskrig har vist at slike traumer kan ha alvorlige langtidsvirkninger. Langtidskonsekvensene av en ekstrem enkelthendelse er mindre kjent. Det fremherskende synet har lenge vært at plager etter ulykken forsvinner i det lange løp. Nyere forskning har imidlertid vist at det ikke alltid er tilfelle og at noen faktisk blir verre med tiden.

Ulykken har gitt en sjelden anledning til å undersøke langtidskonsekvensene av en katastrofe og faktorer som kan si noe om fremtidige konsekvenser. De overlevendes helse er blitt undersøkt fire ganger, i 1980, 1981, 1985 og i 2007. En sammenligningsgruppe nordsjøarbeidere er også blitt undersøkt ved de to siste tidspunktene. Undersøkelsene har hatt høy oppslutning fra overlevende og sammenligningsgruppen. I den hittil siste undersøkelsen i 2007 deltok 51 overlevende og 62 fra kontrollgruppen. Arbeidet bygger på data fra strukturerte intervju og standardiserte spørreskjema om posttraumatisk stress, psykisk og fysisk helse.

I studien ble det funnet at 37.5% av de overlevende hadde en alvorlig psykisk reaksjon i tiden rett etter ulykken. Mange opplevde beding det første året, men fra 1981 til 2007 har sykdomsstatus og symptomer vært uendret; for de fleste med alvorlige plager ett år etter ulykken, har plagene fortsatt helt frem til i dag. I 2007 var det dermed over tre ganger så mange overlevende som hadde psykiske plager sammenlignet med kontrollgruppen.

Det har vært diskutert om traumer kan gi senskader som dukker opp mange år etter hendelsen, uten at den overlevende har hatt plager i mellomtiden. Det ble funnet at hele 18% av de overlevende hadde hatt alvorlige sykdomsepisoder mange år senere som kunne knyttes til ulykken. Men de fleste av dem hadde også hatt plager etter ulykken. Det er altså som oftest snakk om en reaktivering av en tidligere traumereaksjon. Disse personene fungerte godt i en lange perioder, men hadde flere restsymptomer enn andre. Spesielt hadde de vedvarende påtrengende minner om hendelsen, og mange rapporterte også søvnproblemer. Slike symptomer kan tolkes som tegn på at disse personene hadde utviklet en sårbarhet for fremtidige traumareaksjoner. Det er verdt å merke seg at disse personene også rapporterte at de hadde noe følelsesmessig uløst i forhold til traumet, men at de unngikk å forholde seg til det.

De overlevende hadde også mer fysiske helseplager enn sammenlikningsgruppen. Man fant at utbredelsen av angstplager kunne forklare mye av den økte forekomsten av somatiske symptomer. Personlighetstrekk forbundet med psykologisk sårbarhet var av stor betydning i forhold til utvikling av kronisk psykisk sykdom, men samtidig hadde de som overlevde ulykken i langt større grad kroniske plager enn kontrollgruppen. Man kan ut fra dette konkludere at en betydelig andel av de overlevende som mest sannsynlig ellers ville fortsatt å være friske, fikk plager etter ulykken.