Kritisk matematisk literacy i ein inquiry-basert kontekst på småskulesteget

Abstract

Undersøkande og utforskande arbeidsmåtar (Inquiry-based learning, IBL) blir trekt fram som mogelege inngangar til læring der ein utviklar ei spørjande haldning og auka motivasjon. Matematisk literacy er ikkje eit veldefinert omgrep, men har i ulike avskuggingar og diverse kontekstar blitt halde fram og brukt knytte til kva matematikk kan bety i samfunnet. Mykje av litteraturen om IBL og matematisk literacy er sentrert om høgare klassesteg. Vi undersøkjer kva det kan tyde for elevane å vere kritiske i matematikk på dei lågaste klassestega. Data er henta frå IBL-inspirerte økter på byrjinga av andre steget der elevane jobba med addisjon med bruk av norske myntar. Vi identifiserte fleire kjenneteikn ved IBL knytte til lærar- og elevroller, læringsmiljø og klasseromskultur; og fann døme på at elevane kunne vere kritiske på måtar som er viktige for å utvikle matematisk kunnskap.

Inquiry-based learning (IBL) has been promoted as a way of working where students develop a questioning attitude and increased motivation. Mathematical literacy is not a well-defined concept but has in different guises and several contexts been connected to the role of mathematics in society. Most literature about IBL and mathematical literacy is concerned with higher grades. We investigate what it can mean to be critical in mathematics in the lower grades. Data are from IBL-inspired sessions at the beginning of 2nd grade where students worked with addition using Norwegian coins. We identified several aspects of IBL concerning the role of the teacher and the students, learning environment and classroom culture; and found examples of students being critical in ways that are important in developing mathematical knowledge.