Associates and predictors of attemptedsuicide among depressed adolescents: A 6-year prospective study

Abstract

In this study, the relationship of depression with attempted suicide among adolescents was examined in eight sub-studies. A representative sample of Norwegian school students (T1, N = 2464, mean age 13.7 years, participation rate = 88.3%, females = 50.8%) in grades 8 and 9 was reassessed after one year (T2) with the same questionnaire as at T1. All high scorers (≥ 25) on the Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) at T2 were matched for age-and-gender with one control from the low or middle scorers, randomly assigned on a 2:1 basis. This subset (n = 345, participation rate = 94.1%, females = 72.5%) was diagnostically assessed by face-to-face K-SADS-PL interviews (mean age = 14.9 years, SD = 0.5) within 3 weeks of the T2 questionnaires being completed. The subset was again assessed after 5 years (T3) by using the same questionnaire (n = 252) and by the same interviews on telephone (n = 242). The participation rate at T3 was 76.9% (n = 265, mean age = 20.0 years, SD = 0.6, females =77%).

Irrespective of age and length of time, a history of attempted suicide predicted a future suicidal act. A diagnosis of any depressive disorder predicted attempted suicide among older adolescents. Not living with both biological parents predicted attempted suicide among younger adolescents. Cognitive symptoms dominated the depression profile of suicidal adolescents irrespective of age. Dysthymia by age 15 remained a predictor of suicidal acts between age 15 to 20 while major depression and a depressive episode, not otherwise specified, continued to be significant associates among younger adolescents, even when depressive symptoms were controlled for. Violent life events among older adolescents were significant associates of suicide attempts while other traumatic events were not. Among those who had experienced violent life events, only those who had been victims of such events were likely to attempt suicide and not those who solely had been witnesses. Higher resilience protected against suicide attempts even in the context of victimization by violence and depression. Resilience, as measured in this study, is considered to be a stable, yet modifiable trait.

Risk factors of attempted suicide during adolescence were both stable and changing. Age should be an important consideration in clinical suicide risk assessments. Perhaps, it is not in the depression per se, but rather in the specific nature of the depression together with distinct stressors during adolescence that some of the keys to understand attempted suicide among adolescents lie.

Et representativt utvalg (T1, N = 2464, svarprosent = 88.3%, jenter = 50.8% ) av norsk skoleungdom fra 8. og 9. skoleår med gjennomsnittsalder på 13.7 år ble fulgt opp ett år senere (T2) med samme spørreskjema som ved T1. Alle med høye depresjonsskårer (≥ 25) malt med spørreskjemaet Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) ved T2 ble sammenlignet med en kontrollgruppe som besto av dem som hadde lave eller middels depresjonsskårer. De i kontrollgruppen ble tilfeldig trukket ut, og hver av dem ble sammenliknet med to personer i høyskåre-gruppen med samme kjønn og alder. Delutvalget besto av 364 ungdom; totredjedeler av disse hadde altså høye depresjonsskårer. De (n = 345, svarprosent = 94.1%, gjennomsnittsalder = 14.9 år, jenter = 72.5%) ble vurdert klinisk med tanke på mulige psykiatriske diagnoser. Det ble gjennomført ansikt-til-ansikt intervjuer på skolen. K-SADSPL var hoved instrumentet. Delutvalget ble igjen undersøkt 5 år senere (T3) med det samme spørreskjemaet (n = 252). I tillegg, ble de intervjuet over telefon (n = 242) med samme intervju. Svarprosenten ved T3 var 76.9 % (n = 265, gjennomsnittsalder = 20.0 år, standard avvik = 0.6, jenter = 77%).

Det å ha selvmordsforsøk i sin livshistorie predikerte fremtidige selvmordshandlinger uavhengig av alder. Funnet viste seg gyldig både på kortere og lengre sikt. Det å ha en diagnostisert depressiv lidelse predikerte også selvmordsforsøk blant eldre ungdom. Blant de yngre derimot, var det ikke å bo sammen med begge biologiske foreldre utslagsgivende for selvmordsforsøk. Depressive symptomer av kognitiv art dominerte depresjonsprofilen blant de suicidale ungdommene uavhengig av alder, mens forholdet mellom depressiv lidelse (diagnose) og suicidale handlinger varierte med alder. En alvorlig depresjonslidelse og en depresjonslidelse uten nærmere angivelse hang sammen med selvmordsforsøk blant yngre ungdom. Dystymi predikerte selvmordsforsøk blant eldre ungdom. Voldelige livshendelser viste seg å utgjøre en risikofaktor for selvmordsforsøk opptil tidlig voksen alder. Ingen slik sammenheng ble funnet for andre traumatiske opplevelser. Bare de som hadde erfart å være direkte utsatt for vold, viste økt sannsynlighet for å gjennomføre selvmordsforsøk. Tilsvarende ble ikke observert blant de som kun var vitne til voldelige hendelser. Høyere motstandskraft (resiliens) viste seg å beskytte mot selvmordsforsøk selv blant de som hadde vært ofre for vold og depresjon. Høy motstandskraft (resiliens) er her betraktet som en stabil, men modifiserbar egenskap.

I denne studien har risikofaktorne ved selvmordsforsøk i ungdomstiden vist seg å være både stabile (for eks. selvmordsforsøk, kognitive depressive symptomer, opplevelse av voldelige livshendelser) og varierende (for eks. diagnose av depressive lidelse og boforhold). Ved klinisk vurdering av selvmordsrisiko er det derfor viktig å ta i betraktning personens alder. Noe av forklaringen på at ungdom forsøker å ta livet av seg ligger antagelig i kombinasjonen mellom spesifikke depresjon og de stressorer som ungdommene hadde vært utsatt for, mer enn i selve depresjonen alene.