| dc.description.abstract | Fire forskere fra NTNU har høsten 2019 gjennomført en kvalitativ studie med ansatte fra ni ulike sykehjem. Informantene representerer hjelpepleiere, helsefagarbeidere, aktivitører, sykepleiere og avdelingsledere (n=26) på Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge. Datainnsamlingen bestod av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumentgjennomgang og noe observasjon. Evalueringen kan vise til både barrierer og suksesskriterier i forhold til de to hoveddproblemstillingene.
Evalueringens første hovedproblemstilling var å svare på spørsmålene om hvilke effekter som kan tilskrives de aktiviteter som de statlige midlene gir opphav til. Dersom vi ser på hva som synes å fungere bra med hensyn til de ulike aktivitetne, metodene og verktøyene som opplæringsprogrammene vektlegger, vises det til mange, gode effekter av opplæringsprogrammene. Samtlige informanter meddelte økt kompetanse, kunnskap og bevisstgjøring gjennom den opplæringen de hadde fått. Det var ingen negative uttalelser og kritikk av hvordan musikk, sang og bevegelse kan benyttes i miljøbehandling. Subtemaer som ble kartlagt fra dette hovedtema var økt fokus og kompetanse på musikk og lydmiljø og økt bevisstgjøring og forståelse for at pårørende var en viktig ressurs når det gjaldt kartlegging av musikkpreferanser.
Det andre hovedtema som ble kartlagt var de positive erfaringer, opplevelser og resultater fra praksis. Subteamer som ble kartlagt her var det psyko-sosiale arbeidsmiljøet i form av økt trivsel, humor og glede med å være på jobb. Reduksjon eller opphold i medisinbruk i kortere eller lengre tid, og at beboerne kunne sove bedre, være mye roligere og mindre rastløse. Musikkbasert miljøbehandling gir glede, trivsel, humor, samhold og fellesskap for alle. De gode effektene av aktivitetene synes å gi økt kvalitet på pleie og omsorgstjenestene i form av musikalsk omsorg og bedre kommunikasjon mellom ansatte og beboere.
Evalueringens andre hovedproblemstilling var å svare på hvilken grad disse effektene kan sies å oppfylle målene for ordningene. Dersom vi ser på det tredje hovedtemaet som ble kartlagt, synes det å være noen utfordringer og barrierer med opplæringsprogrammene og implementeringen i praksis. Dette gjaldt både de som hadde deltatt på ABC kurset og det samlingsbaserte kurset i miljøbehandling (3+2+1). Subtemaer som kom fram var vansker med å finne tid til å kartlegge beboernes musikkpreferanser og lage de individuelle spillelistene. Ansvarliggjøring og integrering av musikkaktivitetene i arbeids- og pleieplanene kunne by på utfordringer, samt formidling av kunnskaper og erfaringer til kollegaer fra kursene. En god og stabil forankring i ledelsen var viktig for å oppnå en vellykket gjennomføring av musikkbasert miljøbehandling. Hva evalueringen ikke synes å få godt nok svar på er hvordan opplæringsprogrammet er blitt markedsført, og hvem de har de nådd og hvordan.
Fra et helhetlig perspektiv kan vi konkludere med at den første hovedproblemstilling synes å være oppnådd med hensyn til de ulike effekter som kan tilskrives de aktiviteter som de statlige midlene gir opphav til. Når det gjelder den andre hovedproblemstilling, så vises det til de skisserte utfordringene og barrierene som bør tas hensyn til dersom man kan vurdere at alle disse effektene kan sies oppfylle målene for ordningene.
Dersom vi ser på merverdien av tiltaket i forhold til de kommuner som ikke har vært involvert i opplæringen, så kan vi konkludere med at samtlige informanter var svært fornøyde med kursene. De ønsket å anbefale andre institusjoner til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling, og flere ønsket at dette burde være en obligatorisk aktivitet for helse- og omsorgstjenestene. På den måten er også overføringverdien av resultatene fra denne evalueringen høy. Funn fra denne evalueringen kan bidra til videre utvikling av opplæringsprogrammene, og gevinsten og merverdien vil være en videreføring av opplæringsprogrammene og styrking av kvalitetsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene for framtiden. | nb_NO |
