| dc.description.abstract | Avhandlingen diskuterer kunstens bruk av lyd, og hvordan man ved å benytte auditive teknologiske og estetiske virkemidler skaper en opplevelse av rom for tilhøreren. Spesifikt behandler avhandlingen den moderne kunstinstallasjonens inkludering av lyd som romlig virkemiddel.
Avhandlingen består av to hoveddeler, hvor den første delen tar utgangspunkt i en teoretisk diskusjon. Diskusjonen klargjør et analytisk begrepsapparat som retter seg mot lydens romlige egenskaper. Begrepsapparatet er diskutert ut fra teoretiske møtepunkter mellom fagfelt som inkluderer musikkteori, akustikk, filmteori, og avhandlingen viser til psykoakustiske og fenomenologiske perspektiver for å forklare opplevelsen av lyd.
Et sentralt aspekt i den første delen av avhandlingen dreier seg om hvordan man i kunsten, ved hjelp av teknologiske virkemidler, og spesifikt innspillingsteknologi, gjøres i stand til å forme hverdagens lyder på ulike måter. Hverdagens lyder fragmenteres og settes inn i nye og ukjente sammenhenger. Delen viser samtidig at lydens formbarhet er gjort mer fleksibel gjennom overgangen fra analoge til digitale teknologier. Samtidig med en slik endring i fleksibiliteten i forbarheten av lyd, viser diskusjonen at en del teknologiske og estetiske strategier i denne sammenhengen er overskridende i forhold til det analoge og digitale. Dette er vist gjennom et fokus på kunstneriske praksiser som omhandler database, montasje og sampling, og ved hjelp av praktiske eksempler som knytter teknologiske og estetiske utviklinger innen modernismen frem til samtidens lydeksperimenter i kunsten.
Avhandlingen viser hvordan man i kunsten skaper lydgjengivelser med utgangspunkt i hverdagens lyder. Disse gjengivelsene fremstår ikke bare som fragmenter av hverdagen, men fjerner seg i mange tilfeller fra sitt utgangspunkt gjennom den teknologiske behandlingen som blir foretatt av kunstnerne. Gjennom montasje settes disse gjengivelsene inn i nye sammenhenger som igjen skaper en type lydlandskaper vi ikke har erfaring med fra tidligere. Lydlandskapene i kunsten utgjøres av en kombinasjon av lydbildene som er skapt, og hvordan disse inngår i en kombinasjon med lydmiljøene hvor de er utstilt.
Terminologien, samt det teoretiske og metodiske rammeverket som etableres i den første delen, danner utgangspunkt for en omfattende verksanalyse av fire forskjellige moderne kunstinstallasjoner, som utgjør avhandlingens andre del. Dette spenner fra verk som er utstilt i kontrollerte lydomgivelser, via verk som er utstilt i det offentlige rom, til verk som er utstilt i symbolske rom. De fire verkene viser på ulike måter hvordan man skaper opplevelse av rom i selve lydbildene som utgjør verket, og samtidig hvordan verkets lydbilder virker sammen med lydmiljøene hvor de er utstilt.
Avhandlingen viser at opplevelsen av rom er et vesentlig trekk ved alle kunstuttrykk som benytter seg av lyd. Diskusjonen omkring begreper og terminologi viser i tillegg at disse har en overføringsverdi mellom de fagfeltene de er hentet fra. Avhandlingen har på bakgrunn av dette betydning for analytiske tilnærminger til et bredt spekter av auditive og audiovisuelle uttrykk. | nb_NO |
