| dc.description.abstract | Intrusive ganger fungerer som en rask måte for overføring av magma. Dette ved generasjon av selvorganiserte nettverk gjennom brudd og permeable veier. Denne studien ser på den petrogentetiske og geokjemiske evolusjonen av gangene som har intrudert de dunittiske bergartene i det Reinfjord Ultramafiske Kompleks (RUC). RUC er den dypeste delen gjennom et magmatisk røranleggsystem hvor store volumer av ultramafiske, mafiske, karbonat- og alkaliske smelter intruderte midtre og nedre deler av skorpen. Sammen utgjør de deler av den Seiland magmatiske provins (SIP). RUC og SIP er en del av en LIP (stor magmatisk provins) som er en del av den sentrale Iapetus magmatiske provinsen (CIMP). De ultramafiske bergarter i RUC er intrudert av flere generasjoner hornblende-bærende ganger som spenner fra tidligere wehrlitter intrudert i den halvkonsolidert vertsbergarten, til sene gabbroer med skarpe grenser. Gangene viser komplekse kryssforbindelser og stedvis utgjør de opp til 50% av blotningene.
I et forsøk på å få innblikk i de siste stadiene av SIP, vil gangsvermen i RUC bli studert og beskrevet. Denne studien har til hensikt å skape en petrogenetisk modell gjennom beskrivelse av feltrelasjoner, petrografi, og karakterisering av mineral- og -bergart geokjemi. Målet med denne avhandlingen er å studere mekanismene som kontrollerer intrusjonene av gangene, hvordan de relaterer seg til RUC og hvordan gangene forener seg med eksisterende modeller. For å studere variasjonen av gangene ble det samlet bergarts geokjemiske data. Mineralsammensetningen ble kvantifisert med XRD for å hjelpe i klassifiseringen av litologi.
Mineralsammensetning-, hoved- og spor-elements analysene til gangene indikerte at de er dannet som kumulater. Derfor ble den mineralogiske sporelement sammensetningen analysert ved hjelp av LA-ICP-MS. Analysen ble implementert for å svare på spørsmål om likevekts smeltene. EPMA- og LA-ICP-MS-analyser ble brukt i forskjellige termobarometriske kalibreringer for belyse spørsmål om mineralforeningens P / T-stabilitet.
Denne avhandlingen konkluderer med at gangene ble dannet av anriket smelter som er sammenlignbare med de som er blitt foreslått til å danne RUC. De tidligste wehrlittiske gangene domineres av sivende intrusjons mekanismer, fulgt av pyroxenitiske ganger som er formet av duktile deformasjonsmekanismer. Dette nådde til slutt en kritisk lengde som muliggjorde sprø elastisk intrusjon. Basert på teksturer og trykk- og temperaturforholdene i gangene er det fastslått at intrusjonene er kontemporære til de sene gangsvermene av wherlitter og gabbroer, samt amfibol-karbonat lommene som er dokumentert i andre studier. Det stillest spørsmålstegn ved gyldigheten av trykkøkningen som er tolket å ha forekommet RUC. Avsluttende konkluderer studien med at den terminale fasen av RUC hovedsakelig er et resultat av isobarisk avkjøling. Den gradvise konsolideringen av dunitten og variabel tilførsel av smelte førte til et komplekst nettverk av ganger som ga opphav til den lokale ekstensjonen. Dette viser en mulig endring mot aktiv rifting. | |
